– Både hesteiglen og blodiglen har sugeskåler og kan feste seg til folk. Hesteigler derimot har ikke kjever som er kraftige nok til at de kan bite gjennom menneskehud, sier Dag Dolmen.
Dag Dolmen, førsteamanuensis ved NTNU.
Foto: PrivatSommer er høysesong for igler, men førsteamanuensis ved NTNU, Dag Dolmen kan berolige folk som mener de kan ha observert blodigler i badevann i Oslo og Akershus. Det er ifølge han nesten 200 år siden sist man kunne finne blodigler i området.
– Det er nok hesteigler. Blodigler holder for det meste til i næringsrike vann fra Tønsberg, ned til Sørlandet, oppover Vestlandet og helt til Sunnmøre, sier Dolmen.
Y-formet sår
Begge iglene har omtrent samme størrelse, men er forskjellige i fargen. Hesteiglen er brunsvart, mens blodiglen er nesten svart, med langsgående, rustrøde striper på ryggen. Blodiglen lever av blodet til padder, pattedyr, fugler og fisk, men kan også suge blod fra mennesker.
– Blodiglen har tre små kjever som borer seg ned i huden og på den måten suger blod over et tidsrom. Offeret sitter i etterkant igjen med et Y-formet sår som er gjenkjennbart, sier Dolmen.
Hesteiglen derimot har kun sugekraft til å ta til seg blod fra rumpetroll, larver og snegler.
