Oslopolitiet fikk flest klager

I 2012 mottok politiet totalt 698 klagesaker fra publikum. Det går frem av årsrapporten til politidirektoratet.

119 av disse klagene var mot Oslo politidistrikt. Tallene inkluderer ikke saker som er anmeldt til Spesialenheten.

Visepolitimester i Oslo Sveinung Sponheim synes ikke det er rart at det er så mange klagesaker i Oslo.

– Vi har om lag en fjerdedel av alle straffesaker og mellom en fjerdedel og en femtedel av landets publikum å betjene, så tallet ligger vel ganske på snittet i forhold til landet forøvrig.

• Se oversikt over antall klager fordelt på politidistrikt nederst i saken

De fleste klagene gikk på adferd (46,5 prosent), og deretter klager på saksbehandling og service (42,3 prosent).

– Når det gjelder klage på adferd kan det gå på uhøflig opptreden og ukorrekt handlemåte av våre folk ute på gata i forbindelse med pågripelsessituasjoner eller andre hendelser, sier Sponheim.

Formell klageordning

Antallet klager har vært relativt konstant, mellom 580 og 740, i året på landsbasis, siden den formaliserte klageordningen trådte i kraft i 2006.

Ordningen betyr at dersom man har vært i kontakt med politiet, og mener det har blitt gjort en feil, kan man klage.

Sponheim har inntrykk av at klageordningen er godt kjent, og tror derfor ikke mørketallene er store.

– Jeg synes vi har fått gode rutiner nå. Av 119 klagesaker vi fikk i Oslo i fjor var det bare to som var misfornøyde med hvordan vi behandlet saken og tok den videre til politidirektoratet.

– Det er ingen vits i å klage

Det er ikke alle som føler seg urettmessig behandlet av politiet som har gått til det skrittet å klage.

Da Frøydis Folkvord ringte og varslet Oslo-politiet om en inntrenger i leiligheten, brukte politiet 44 minutter på å komme. Etter å ha ringt politiets nødnummer to ganger uten å få hjelp, løp hun og barna til slutt ut på gaten.

Folkvord vurderte å klage på politiet, men gjorde det ikke.

Saken fortsetter under bildet

– Årsaken til at jeg ikke klagde var at jeg følte at det ikke ville gjøre noen forskjell, sier Folkvord, som senere har tenkt at hun burde ha klaget.

Inntrengeren viste seg å være en mann som hadde gått feil etter en natt på byen.

– I ettertid kom han med sjokolade og blomster på døra, så det løste seg jo veldig fint, men i utgangspunktet var dette en alvorlig situasjon.

– Klag hvis det er grunn til det

Visepolitimester Sponheim anbefaler alle som mener de har noe å klage på om å klage.

– Det er viktig for oss å få et så godt bilde av vår opptreden i det offentlige rom som mulig. Vi tar alle disse klagene på alvor.

Vil klagene føre til konkrete endringer hos politiet?

– Ja, helt klart og det har de også gjort ved flere anledninger, sier Sponheim og forteller om programmer i politidistriktene der de ansatte øver på hvordan de kan løse ulike situasjoner på ulike måter.