– Barnevernsbarn har for dårlig rettssikkerhet

Advokatfullmektig Cecilia Dinardi, som selv har vært barnevernsbarn, kommer med skarp kritikk mot klagemulighetene barnevernsbarn har i dagens system.

Cecilia Dinardi

Som advokatfullmektig har Cecilia Dinardi sett klager fra ungdommer i barnevernssystemet som kun inneholder noen få sinte ord skrevet med tusj.

Foto: Dang Trinh / NRK

– Problemet med klageadgangen er svært alvorlig, sier advokatfullmektig Cecilia Dinardi.

Hun har jobbet med disse problemstillingene helt siden hun selv var 16-åring i barnevernssystemet, i både beredskaps- og fosterhjem, og er bekymret for situasjonen.

– Ungdommer får i mange mange tilfeller ikke en reell anledning til å klage. Dette er en direkte fare for rettssikkerheten til mange barnevernsungdommer, sier Cecilia Dinardi.

Hører stadig liknende historier

Vi må ha et våkent blikk, for omsorgssvikt kan skje også i offentlig regi. Når det skjer, er det viktig at barna har tilgang til et apparat som kan gjøre krav på deres rettigheter og ta seg av regelbruddene.

Cecilia Dinardi

I Brennpunkt-dokumentaren «Med tvang skal vondt fordrives», som ble sendt 04. mars, forteller ungdommer om kritikkverdige forhold, tvang og isolering ved barnevernsinstitusjonen Motivasjonskollektivet i Eidsvoll.

I etterkant av dokumentaren har NRK snakket med ungdommer som forteller om liknende forhold ved Birkelund barnevernsenter i sammen kommune.

Og advokatfullmektigen, som særlig jobber med barnevernssaker, forteller at hun stadig hører liknende historier i jobben sin.

– Jeg har unge klienter som forteller om at dette skjer i dag. Dette er noe som dessverre finner sted, og det er viktig at det løftes fram, sier Dinardi.

– Omgitt av dem som har brukt tvang

Hvis ungdommene som plasseres på barnevernsinstitusjon vil klage på forholdene, må det sendes en klage til Fylkesmannen. Men ifølge Dinardi opplever ungdommer som er tvangsplassert på barnehjemsinstitusjon ofte problemer med å nå tilsyns- og klageapparatet.

– De som mener de er utsatt for ulovlig tvangsbruk befinner seg omgitt av dem som har brukt tvang, og det vil ofte være vanskelig å klage. Mange vil resignere og la være å klage, andre blir satt til å gjøre det helt på egen hånd, og det er ikke enkelt for en 15-16-åring, sier Dinardi.

Ungdommene på Motivasjonskollektivet opplevde at det var nytteløst å klage på hvordan de ble behandlet.

Stine Johansen

Stine Johansen forteller til NRK at hun fikk kjeft etter å ha fortalt om hvordan hun hadde det da Fylkesmannen var på besøk på Birkelund barnevernsenter.

Foto: Privat

– De sa jeg ikke måtte lyve

I tilsynsrapporter fra Birkelund barnevernssenter i Eidsvoll, som NRK har fått tilgang til, forteller ungdommene at de var usikre og redde for hvordan ledelsen ville reagere om de snakket med Fylkesmannen. De fortalte at de etter å ha snakket med Fylkesmannen på tilsyn ble konfrontert av ledelsen på en ubehagelig måte med det de hadde formidlet og at de derfor ikke torde å snakke.

Stine Johansen sier at hun opplevde å få kjeft etter å ha snakket med Fylkesmannen.

– Jeg ble kalt inn til samtale og fortalt at jeg ikke måtte lyve. Jeg fikk huden full. Da Fylkesmannen kom tilbake måtte jeg si at jeg hadde løyet. Jeg var helt alene og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg torde ikke stå for det jeg hadde sagt, sier Johansen.

Daglig leder ved Birkelund barnevernsenter vil ikke kommentere saken.

– Uholdbart med dem som jobber i institusjonen som klage-veileder

Advokatfullmektig Dinardi mener systemet må endres slik at eksterne rettshjelpere er tilgjengelige for ungdommene i en klageprosess, slik at de kan få diskutert regelbrudd og få hjelp til å utforme klagen.

Jeg har mottatt kopier av klager på tvangsbruk hvor ungdommene bare har skrevet ned noen ord med tusj i sinne, og det er det de har klart å få ned på papiret som klage. Dette blir det ikke god klagebehandling av.

Cecilia Dinardi

Det er uholdbart at de som arbeider i institusjonene skal være de nærmeste til å opplyse og veilede om klageadgang og hjelpe ungdommene til å klage, mener hun.

– Dette er problematisk. Når institusjonen og barnet har ulik oppfatning og ulike interesser, vil barnet være den svake part. Det vil være vanskelig for barna å få gjennom sine synspunkter. Barna trenger hjelp til å fremme sine rettigheter og det barnet har krav på, sier Dinardi.

– Mobbet når de ville ringe Fylkesmannen

Andre mulige løsninger Dinardi skisserer er at klageinstansen Fylkesmannen gjøres mer tilgjengelig og at man vurderer å senke kravene til å få innvilget fritt rettsråd eller fri rettshjelp.

– Vi har ikke noe sikkerhet for at reglene overholdes. Vi har sett flere eksempler på dette, og når det først skjer noe galt må vi være sikre på at ungdommene har en måte å få gjøre krav på rettighetene sine, sier Dinardi.

Ungdommer på Birkelund barnevernssenter fortalte i 2011 til Fylkesmannen at de ble mobbet av ansatte når de ønsket å ringe advokat eller Fylkesmannen.

Ledelsen ved Birkelund ønsker ikke å kommentere saken.

Opplever motstand fra institusjonen når de vil klage

– Uansett tilsyn og oppfølging vil vi aldri kunne sikre oss hundre prosent mot regelbrudd og krenkelser mot unge i barneverninstitusjoner. Derfor er det helt nødvendig at barn og unge har en selvstendig og god nok tilgang til klageapparatet og til å gjøre krav på sine rettigheter. Og derfor er det helt essensielt at vi styrker barnevernsbarns prosessuelle rettigheter på dette området, sier Dinardi.

Hun kjenner til flere tilfeller hvor ungdom som har klaget har opplevd motstand fra dem som jobbet ved institusjonen.

– Jeg kjenner også til et tilfelle hvor en jente ble overtalt av en i ledelsen i en barnevernsinstitusjon til ikke å anmelde et straffbart forhold som var begått av en ansatt, sier Dinardi.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Bjørn Skotaam

Se brennpunktdokumentaren

– En dobbel krenkelse

Odd Arne Tjersland, professor i psykologi ved UiO, fortalte i Brennpunktdokumentaren at ungdommene opplever resignasjon og oppgivelse i møte med tilsynsmyndighetene.

– At ungdommene sier at det ikke er noen vits å si ifra fordi ingen hører på dem, er en alvorlig kritikk av tilsynsorganet. Har de blitt selektivt døve for det ungdommene forteller og vendt seg til bruken av tvang? sier Tjersland.

– Vi må huske at dette er ungdom med bagasje. De aller fleste har blitt utsatt for omsorgssvikt og sliter med relasjonsskader og tilknytningsproblemer. Når de da opplever å bli utsatt for overgrep og krenkelser og opplever å ikke bli hørt og at de ikke får klaget, så er dette en dobbel krenkelse for disse ungdommene. Og dette skal de leve med, sier Dinardi.

LES OGSÅ: – Tenkte bare på at jeg ville vekk

LES OGSÅ: Kraftige reaksjoner på NRK-dokumentar

Skriblet med tusj i sinne

Ofte søker Dinardi om fri rettshjelp for de unge klientene sine, slik at de skal få juridisk bistand dekket av staten, men som regel uten å nå fram.

– Jeg får ofte avslag. De sier at de forventer at forvaltningen gir veiledning til ungdommene. Hvis jeg søker om fri rettshjelp fordi ungdommen ikke opplever å bli hørt, får vi avslag fordi det forutsettes at ungdommen skal bli hørt, sier Dinardi oppgitt.

I jobben som advokatfullmektig har hun fått kopier av klager som knapt kan regnes som en klage.

– Det er ikke lett for en ungdom som er blitt lagt i bakken og senere plassert på skjerming å få klaget. Jeg har mottatt kopier av klager på tvangsbruk hvor ungdommene bare har skrevet ned noen ord med tusj i sinne, og det er det de har klart å få ned på papiret som klage. Dette blir det ikke god klagebehandling av, sier hun.

– Vi må ha et våkent blikk, for omsorgssvikt kan skje også i offentlig regi. Når det skjer er det viktig at barna har tilgang til apparat som kan gjøre krav på deres rettigheter og ta seg av regelbruddene, sier Dinardi.

LES OGSÅ: Sterk kritikk mot test-metode

LES OGSÅ: Kritisert og gransket siden 1997