Varsler ny samtykkelov: – Bare ja er ja – NRK Østfold

– Bare ja er ja, sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

I en tale under Arbeiderpartiet sitt landsmøte fredag kom det fram at regjeringen vil legge fram forslag til en ny samtykkelov torsdag neste uke.

Den nyheten har venninnene Marlen Nyberg (20) og Daniella Celine Rød Ilden (19) som begge går på Høgskolen i Østfold, fått med seg.

– Jeg tenker at det er på tide. Det har vært lenge sånn at du bare kan gi et hint, og så er det greit. Det burde være sånn at du må si ordet «ja» for at det skal være greit, sier Ilden.

De forteller at dette jevnlig diskuteres i vennegjengen. Noen ganger blir diskusjonene heftige.

– Hvis det bare er jenter, sier man at man skjønner og prøver å gi hverandre råd, men hvis det er gutter i rommet, hører man at man må tåle litt mer, sier Ilden.

Venninnene forteller at de har hørt mange historier om hendelser hvor det er uklart om begge har gitt samtykke til samleie.

De synes det er trist å høre om hvor mange voldtektssaker som blir henlagt på grunn av det.

– Jeg føler at samtykkeloven vil skape mer sikkerhet hos de aller fleste ved at de da tør å si «ja, det vil jeg», eller «nei, det vil jeg ikke», forteller Nyberg.

De opplever at det er litt tabubelagt å snakke om samtykke i dag, men håper at en samtykkelov vil føre til at flere prater om det.

Skal baseres på frivillighet

I Hurdalsplattformen i 2021 varslet Ap/Sp-regningen at de ville legge fram forslag til en samtykkelov.

Der står det at den nye loven «skal speile at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt».

Utredningen ble levert til regjeringen året etter. Den slo fast at det er tilstrekkelig at den ene parten, på en forståelig måte, signaliserer at den seksuelle omgangen ikke er ønsket.

Hva er en samtykkelov?

Hva som skal stå i lovforslaget, er hittil ukjent. Men en samtykkelov vil grovt sett trolig gå ut på:

At man må forsikre seg om at den man har seksuell omgang med, ønsker dette før man starter.
At samtykke kan trekkes tilbake underveis.
At seksuell omgang uten samtykke er voldtekt. Seksuell omgang er definert som samleie og samleielignende forhold, som enhver form for inntrenging i kroppens hulrom av gjenstander eller kroppsdeler.
Formålet med en samtykkelov er å skape klare rammer for hva som utgjør samtykke, å gjøre det enklere å straffeforfølge seksuelle overgrep og at seksuell omgang uten samtykke kan straffes som voldtekt.
Seksuell handling uten samtykke er i dag straffbart etter straffeloven § 297, og straffes med inntil 1 års fengsel. Seksuell handling er berøring av seksuell karakter.
Straffen for voldtekt etter straffeloven § 291 er vesentlig strengere, men forutsetter at det er brukt vold, tvang eller trusler.
Grovt uaktsom voldtekt er også straffbart i dag etter § 294. Det omfatter situasjoner der man burde ha skjønt at det ble brukt vold eller trusler, eller at den andre personen ikke var i stand til å motsette seg den seksuelle omgangen.

Aas-Hansen sier at det skal komme tydelig frem i straffeloven at seksuell omgang skal baseres på frivillighet.

– Du må forsikre deg om at den andre personen i ord eller handling gir deg et samtykke. Jeg vil understreke særlig at om den andre er, eller blir passiv, kan du ikke legge til grunn at det er et samtykke. Da må du forsikre deg om at den personen faktisk fortsatt ønsker dette, forklarer Aas-Hansen til NRK.

Kan bli vanskelig å bevise

Erfaen Ahmadi er også student ved Høgskolen i Østfold. Han er kritisk til den nye samtykkeloven fordi han mener det vil fortsatt vil være vanskelig å bevise at det er gitt samtykke.

– Jeg tror ikke loven har noe å si, for du trenger bevis på det uansett. Det blir litt vanskelig å få bevis på at du ikke har sagt ja. Jeg tror ikke noen vil filme at man spør om du vil ha sex, sier Ahmadi.

Justisministeren mener derimot den nye loven vil styrke rettssikkerheten.

– Det vil gi et bedre vern. Det vil ivareta vår seksuelle selvbestemmelsesrett. Samtidig mener jeg òg at det vil gi et bedre rettsvern og bedre rettssikkerhet ved at en er veldig tydelig på at nå må vi være sikre på at begge parter samtykker, sier Aas-Hansen.

Ole Berg-Rusten
Peter Frølich, justispolitisk talsperson i Høyre:
– Djevelen ligger i detaljene. Vi kan ikke ta stilling til slagord fra justisministeren som at «bare ja betyr ja».
– Vi har vært kritiske til en lovendring som i verste fall kan svekke rettssikkerheten og som regjeringens egne fagfolk har advart mot. Men vi er også enige i at voldtektslovgivningen trenger en grundig opprustning.
William Jobling / NRK
Torgeir Knag Fylkesnes, justispolitisk talsperson i SV
– Endelig. SV har lenge kjempet for dette, og nå skjer det. Loven skal slå fast at bare ja betyr ja.
– Det er fortsatt uforståelig for oss at det har gått nesten fire år uten at det har kommet et forslag. Nå må kampen mot voldtekt og seksualisert vold prioriteres av alle partier og aktører, sier Fylkesnes.
Nadir Alam / NRK
Helge Andre Njåstad, leder justiskomiteen, FrP
– En ny samtykkelov vil ikke styrke bevisføringen i retten, men tvert imot kan den skape juridisk forvirring og viske ut skillet mellom overgrep og misforståelser, til skade for både ofre og tiltalte.
– Regjeringen bør heller satse på konkrete grep som bedre etterforskning, kortere ventetid i retten og støtte til fornærmede, altså tiltak som faktisk kan gi resultater.

Vil øke strafferammen

Lovforslaget som legges frem på Arbeiderpartiets landsmøte, må behandles på Stortinget.

I sitt innlegg på Aps landsmøte tok Aas-Hansen også opp strafferammer.

– Har en ikke et ja, i ord eller handling, er det voldtekt. Strafferammen vil være fengsel inntil seks år.

I dag har voldtekt en strafferamme på fengsel i inntil ti år. Minstestraffen for voldtekt ved samleie er tre år.

Hun viste til at loven i dag sier det først er en voldtekt hvis det er brukt vold eller truende atferd, eller ved utnytting av noen som er ute av stand til å motsette seg.

– Det å ha seksuell omgang med noen som gir uttrykk for at det er uønsket – å ta seg til rette, selv om den andre har uttrykt motvilje – er et alvorlig brudd på den seksuelle selvbestemmelsesretten, sier Aas-Hansen og legger til:

– Strafferammen for slik voldtekt vil vi skal være fengsel inntil 10 år.

Mener du at Norge trenger en ny samtykkelov?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

– Historisk milepæl

– Dette lovforslaget er en historisk milepæl, sier advokat Silje Christine Hellesen.

Hellesen har opptil flere ganger engasjert seg i debatten om samtykkelov. Hun peker på at Norge er gjennom Istanbul-konvensjonen forpliktet til å sikre kriminalisering av seksuell omgang uten samtykke.

Etter at konvensjonen ble vedtatt i 2011 har allerede Sverige, Danmark, Island og Finland innført samtykkelov med ulik utforming.

– Alle landene tar utgangspunkt i at det definerende elementet i hva en voldtekt er, at offeret ikke aktivt har gitt uttrykk for frivillighet eller samtykke til den seksuelle omgang – altså en ja er ja- bestemmelse. Det er ingen grunn til at staten Norge skal tilby sine borgere et svakere rettsvern og beskyttelse enn våre naboland.