Fylkesmannen krever at kommunene kutter utgiftene, og øker inntektene sine, før de får pengene.
Det er ikke mulig uten eiendomsskatt, mener Leirstein, som krever at kommunalministeren redegjører for praksisen.
2 millioner holdes tilbake
Hvert år får Fylkesmannen et visst antall millioner fra Staten til å fordele kommunene i mellom, etter skjønn. Disse skjønnsmidlene skal rette opp skjevheter i kommunenes inntekter. Men til Rygge og Hobøl blir nesten to millioner kroner holdt tilbake.
- Vi holder tilbake 1, 3 millioner kroner til Rygge, og 500.000 kroner til Hobøl, sier rådgiver hos Fylkesmannnen, Åsmund Rådahl.
Årsaken er kommunenes økonomiske vanskeligheter. Pengene vil først bli utbetalt når kommunene har kuttet i utgiftene, eller økt inntektene sine.
Snikinnføring
- Det er ingen andre måter kommunene kan øke inntektene sine på, enn eiendomsskatt. Dette blir et forsøk på å snikinnføre en skatt som det er det enkelte kommunestyre som skal ta stilling til om de er for eller imot, sier Leirstein.
Han har skrevet brev til kommunalminister Åslaug Haga, der han ber om at hun redegjør for praksisen.
- Dette henger svært dårlig sammen med regjeringens fagre ord om lokalt selvstyre. Her møter regjeringen seg selv i døra, mener han.
Det er nemlig kommunaldepartementet som står bak retningslinjene Fylkesmannen viser til når de holder tilbake pengene. Der står det at Fylkesmennene skal "være varsomme med å tildele skjønnsmidler til kommuner som ikke utnytter sitt eget inntektsgrunnlag.
Liker det dårlig
Også Rygge-ordførert Aud-Kristin Løken er svært kritisk.
- Jeg reagerer sterkt på et slikt press, sier hun.
Verken Rygge eller Hobøl kommuner har tatt stilling til om de gir etter for presset, og innfører den upopulære eiendomsskatten. Det vil de først gjøre når budsjettet for neste år behandles nærmere jul.
Hobøl-ordfører Åse Hammerhei velger å ta kravene fra Fylkesmannen i beste mening.
- Vi får se på det som kjærlig omsorg. Men det er jo ikke alltid at slik omsorg er like populær, sier hun.
