Hopp til innhold

Rekord-få kommuner på skammelista

Staten måtte godkjenne pengebruken i 118 kommuner på begynnelsen av 2000-tallet. Nå er det bare 17 igjen på lista. I Halden er sju magre år endelig over.

Halden med Fredriksten festning

Halden i Østfold er en av 17 kommuner som er under statlig styring. Fra sommeren er de herre i eget hus igjen.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

– Det har vært en enorm omstilling Halden kommune har vært igjennom, sier ordfører Thor Edquist.

Siden 2012 har kommunen han leder vært på den svært lite populære Robek-lista – et register over norske kommuner i økonomisk ubalanse der staten må godkjenne budsjett og nye lån.

Det har vært sju magre år.

Thor Edquist

Thor Edquist har vært ordfører i Halden siden 2011. Mesteparten av tiden har han ledet en Robek-kommune.

Foto: Hilde Erlingsen/NRK

Men kommunen med 31.000 innbyggere har betalt ned gjelda på 286 millioner. Til sommeren strykes den offisielt fra Robek-lista og blir herre i eget hus.

Nå viser det seg at Østfold-kommunen er en del av en større trend.

I toppåret 2004 var 118 kommuner under statlig styring. Ved nyttår var tallet 17. Bare de siste to årene har 30 kommuner kommet seg på beina igjen.

– Vi antar at den samme utviklingen fortsetter og tallet blir enda lavere i år, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Statssekretær Lars Jacob Hiim

Statssekretær Lars Jacob Hiim mener det er realistisk å komme ned i null Robek-kommuner.

Foto: Torbjørn Tandberg

En av de viktigste grunnene til nedgangen, er større inntekter til norske kommuner de siste årene – spesielt skatteinntekter. Men Hiim roser også lokalpolitikere og byråkrater over hele landet.

– Veldig mange kommuner har tatt seg selv i nakken og gjort gode omstillinger for å få kontroll på økonomien, sier han.

Lang fartstid

Noen av kommunene som ble strøket av lista i fjor, har lang fartstid. Det gjelder blant annet Hobøl i Østfold (13 år på lista), Åsnes i Hedmark (12 år), Nordreisa i Troms (14 år) og Porsanger i Finnmark (12,5 år).

– Vi ser at en del gjengangerkommuner har begynt å komme seg ut, sier Arnt Ove Hopland, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Arnt Ove Hopland

Førsteamanuensis Arnt Ove Hopland har sammen med to kolleger skrevet en rapport om Robek, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Foto: NHH

Hopland sier at fellesnevneren for mange kommuner på skamme-lista er at politikerne har kviet seg for å ta upopulære avgjørelser.

– For eksempel er det store summer å hente på å slå sammen mange små skoler til noen få store. Men sånne lokaliseringsdebatter er også svært betente, sier Hopland.

Hopland har også sett på hva som gjør at kommunene klarer å komme seg ut av lista. Noe av det viktigste er at særlig splittede kommunestyrer klarer å legge bort partiprogrammene og samarbeide.

Sju feite år

I Halden har stram økonomisk styring og uventede høye skatteinntekter vært nøkkelen til at kommunen nå er på vei ut av Robek-lista – fire år tidligere enn først antatt.

Men når sju magre år nå går mot slutten, er ordføreren klar for sju feite.

– Vi skal skape en helt ny bydel på nordsiden, der det skal bli ny idrettshall og skole og det skal bygges et 50-meters basseng, sier Thor Edquist.

Samtidig er Halden-ordfører tydelig på at de må ta noen kloke valg for å ikke suse rett inn på Robek-lista igjen.

– Vi må skape buffer for en rente som kan komme til å stige. Dessuten kan skatteinntektene svikte. Vi kan ikke bare leve på lån, som vi har gjort i altfor mange år, sier Edquist.