– Det har vært en enorm omstilling Halden kommune har vært igjennom, sier ordfører Thor Edquist.
Siden 2012 har kommunen han leder vært på den svært lite populære Robek-lista – et register over norske kommuner i økonomisk ubalanse der staten må godkjenne budsjett og nye lån.
Det har vært sju magre år.
Thor Edquist har vært ordfører i Halden siden 2011. Mesteparten av tiden har han ledet en Robek-kommune.
Foto: Hilde Erlingsen/NRKMen kommunen med 31.000 innbyggere har betalt ned gjelda på 286 millioner. Til sommeren strykes den offisielt fra Robek-lista og blir herre i eget hus.
Nå viser det seg at Østfold-kommunen er en del av en større trend.
I toppåret 2004 var 118 kommuner under statlig styring. Ved nyttår var tallet 17. Bare de siste to årene har 30 kommuner kommet seg på beina igjen.
– Vi antar at den samme utviklingen fortsetter og tallet blir enda lavere i år, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Statssekretær Lars Jacob Hiim mener det er realistisk å komme ned i null Robek-kommuner.
Foto: Torbjørn TandbergEn av de viktigste grunnene til nedgangen, er større inntekter til norske kommuner de siste årene – spesielt skatteinntekter. Men Hiim roser også lokalpolitikere og byråkrater over hele landet.
– Veldig mange kommuner har tatt seg selv i nakken og gjort gode omstillinger for å få kontroll på økonomien, sier han.
Lang fartstid
Noen av kommunene som ble strøket av lista i fjor, har lang fartstid. Det gjelder blant annet Hobøl i Østfold (13 år på lista), Åsnes i Hedmark (12 år), Nordreisa i Troms (14 år) og Porsanger i Finnmark (12,5 år).
– Vi ser at en del gjengangerkommuner har begynt å komme seg ut, sier Arnt Ove Hopland, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH).
Førsteamanuensis Arnt Ove Hopland har sammen med to kolleger skrevet en rapport om Robek, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Foto: NHHHopland sier at fellesnevneren for mange kommuner på skamme-lista er at politikerne har kviet seg for å ta upopulære avgjørelser.
– For eksempel er det store summer å hente på å slå sammen mange små skoler til noen få store. Men sånne lokaliseringsdebatter er også svært betente, sier Hopland.
Hopland har også sett på hva som gjør at kommunene klarer å komme seg ut av lista. Noe av det viktigste er at særlig splittede kommunestyrer klarer å legge bort partiprogrammene og samarbeide.
Sju feite år
I Halden har stram økonomisk styring og uventede høye skatteinntekter vært nøkkelen til at kommunen nå er på vei ut av Robek-lista – fire år tidligere enn først antatt.
Men når sju magre år nå går mot slutten, er ordføreren klar for sju feite.
– Vi skal skape en helt ny bydel på nordsiden, der det skal bli ny idrettshall og skole og det skal bygges et 50-meters basseng, sier Thor Edquist.
Samtidig er Halden-ordfører tydelig på at de må ta noen kloke valg for å ikke suse rett inn på Robek-lista igjen.
– Vi må skape buffer for en rente som kan komme til å stige. Dessuten kan skatteinntektene svikte. Vi kan ikke bare leve på lån, som vi har gjort i altfor mange år, sier Edquist.