Hopp til innhold

Mjøsa stiger – gir økt kraftproduksjon i Glomma

Regnværet i Oppland de siste dagene gjør at vannstanden i Gudbrandsdalslågen og Mjøsa øker. Det skal kraftverkene nedover i Glomma få nyte godt av.

Sarpsfossen med liten vannføring

Sarpsfossen i Glomma er ved stor vannføring den største fossen i Europa målt etter vannmengde. Slik er det ikke for øyeblikket.

Foto: Lars H. Pedersen / NRK

Det går nå 400 kubikkmeter vann i sekundet forbi kraftverket Solbergfoss i Glomma ved Askim. Det er rundt en tredel av hva kraftverket kan klare. Ved Sarpsfossen går det enda litt mindre, til tross for at dette ved flom er den største fossen i Europa.

Nå økes vannmengden til 550 kubikkmeter, som følge av at det er mer vann i Mjøsa, lenger nord i vassdraget.

Dette skyldes igjen regnværet i nedbørsfeltet til Mjøsa de siste dagene. Hans-Christian Udnæs er vassdragssjef i Glommens og Lågens Brukseierforening, som eies av en rekke kraftselskap. De har ansvar for å regulere vassdraget.

– Nå ser vi endelig at det kommer mer vann etter en svært tørr sommer, sier Udnæs.

Hans-Christian Udnæs, Glommens og Laagens Brukseierforening

Hans-Christian Udnæs i Glommes og Laagens brukseierforening slipper nå mer vann ut av Mjøsa og videre nedover i Glomma mot Østfold.

Foto: Kristian Storødegård / NRK

Han bekrefter at de siste dagenes nedbør, særlig vest for Mjøsa og Lågen, har økt vannstanden så mye at de vil slippe mer vann gjennom Svanfoss sør for Minnesund, og videre gjennom Øyeren og nedover mot Østfold.

Her ligger elvekraftverkene på rad; Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma og Sarpsfossen. Disse må ta unna mer vann for at ikke Øyeren skal øke for mye.

Mer vannkraft

Fortsatt er det lite endring i de lave vannmagasinene i fjellet, og lite kraftproduksjon der.

Når det nå slippes mer vann ut av Mjøsa betyr det at det kan produseres mer kraft i Glomma. Hos E-co Energi bekrefter kommunikasjonssjef Per Storm-Mathisen at de tar imot og bruker det vannet de kan få.

– Vi øker kraftproduksjonen tilsvarende. Kraftverkene er dimensjonert for mye mer, men vi får litt mer vann å produsere av.

Mjøsa ved Lillehammer

Mjøsa ved Lillehammer. Det er så mye vann i Mjøsa nå at det er forsvarlig å slippe mer vann ut og videre nedover til kraftverkene i Glomma.

Foto: Kristian Storødegård / NRK

I juli har vannstanden i Lågen og Glomma vært lav, men stabil, som følge av bresmelting. Regnet som har kommet nå, har altså gitt nok tilskudd til at kraftproduksjone kan økes litt.

Men det skal langt mer til for å få noen innvirkning på prisene.

Mange faktorer avgjør pris

For øyeblikket er prisen på strøm høy til forbruker, blant annet som følge av at det er liten kraftproduksjon i Norge.

Men det skal mye mer til før prisene påvirkes enn litt høyere produksjon i Glomma.

Per Storm-Mathisen er kommunikasjonssjef i energikonsernet E-co, som står for det meste av kraftproduksjonen i elvekraftverkene i Østfold.

Sarpsfossen 14. mai

Slik ser Sarpsfossen ut ved høy vannføring. Da syder det av vann og det kan gå over 3000 kubikkmeter vann i sekundet. Nå er nivået her på bare 350 kubikk.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

– Kraftprisen påvirkes av mange forhold, blant annet av fyllingen i vannmagasinene i fjellet i Norge. Men også internasjonale forhold spiller inn, som for eksempel vindforholdene og priser på annen type kraft, som kull. Også prisen på utslipp av Co₂ spiller en rolle, forteller han.

Hva er status for vannmagasinene i fjellet de siste dager?

– Det er lave nivåer etter en tørr sommer. Både i vannmagasiner, grunnvann og snømagasiner. Totalen er viktig, og det skal mer til enn det vi har fått av regn til at bildet endrer seg.

Flere nyheter fra NRK Østfold

Hjortelus på en hånd

Hjortelusa ble lurt av varmen i mai

Bil påkjørt av tog i Østfold

Tog har treft ein bil i Sarpsborg – ein omkommen