ble lagt fram fredag 29. mai. Der er ett av virkemidlene som ifølge utenriksminister Børge Brende (H) skal sikre norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer.
– Norge er ett av svært få land som fortsatt bruker eksportsubsidier, og det er bred enighet internasjonalt om å slutte med slike handelsvridende og proteksjonistiske virkemidler. Derfor har det også vært bred enighet i det politiske miljøet her hjemme om å slutte med eksportstøtte, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp).
Skal sikre lik pris i Norge
Eksportstøtten er en del av , der enkelte melkeprodukter ilegges avgifter, mens andre produkter får tilskudd. Dette skal sikre at melkeprodusenter får lik pris på melka, uavhengig av hvor i landet produsenten er. Det er ikke snakk om statlige tilskudd, pengene kommer fra meieriselskapene.
I snitt vil 12 melkebruk forsvinne i Østfold hvis eksportstøtten fjernes, sier leder Martha Mjølnerød i Østfold bondelag.
Foto: Bjørn RuudDerfor spør lederen i Østfold bondelag, Martha Mjølnerød, hva regjeringen egentlig vil med å fjerne eksportstøtten.
– Konsekvensen er at muligheten for melkeproduksjon i Norge svekkes, og skal vi øke selvforsyningsgraden så trenger vi produksjonsmuligheten som den melkemengden gir.
130 millioner liter for mye i året
Norges Bondelag har sett på hva bortfallet av drøyt 130 millioner kroner i pengestøtte av Jarlsberg-eksport vil bety for næringen. Ifølge dem betyr dette at melkeprodusentene senest i 2019 vil produsere 130 millioner liter melk årlig, som det ikke lenger vil finnes noe marked for.
– Hvis eksportstøtten blir borte, så er det grunnlaget for ca. 8 prosent av melkeproduksjonen i Norge. Regnet om i Østfoldtall, betyr det ca. 12 av våre 146 melkebruk., sier Mjølnerød.
– Men skjer over en periode på fire år. Gir ikke dette melkeprodusentene tid til å omstille seg?
– Vi omstiller oss stadig i melkeproduksjonen. Men når en har gjort investeringer for flere millioner, så trengs det mer enn fire år for å få betalt ned investeringene. Vi har jo et stort investeringsprogram nå, siden samtlige melkebruk skal bli løsdriftsfjøs innen 2024.
Halvert antall melkebruk
Det var over 300 melkebruk i Østfold i 2002, nå er det 146, fortsetter Mjølnerød. Og lite eller ingenting er gjort for å se på hva kutt av eksportstøtten vil føre til.
– Jeg vet ikke hva regjeringen har gjort av konsekvensutredning her. Og jeg oppfatter at Norges Bondelag ønsker at det skal settes mer fokus på konsekvensene av å gjøre dette, når det gjelder matforsyning, matberedskap og arbeidsplasser i Norge.
