Det har blitt tre soloplater på bassist Inge Ulrik Gundersen fra Fredrikstad. Men det er tvilsomt at du noen gang får høre sangene hans live.
Denne uken har vi presentert sanger fra hans album «Fristelser».
En norsk plate med sanger i visefunk- og bossanovadrakt, fra bassisten og låtskriveren som har holdt på i over 20 år med musikk, revyer og teateroppsetninger.
– Jeg har alltid blitt stemplet som visesanger. Men det blir litt småfunky innimellom. For meg er dette ren popmusikk, sier han om plata.
Familien får ikke høre
Albumet «Fristelser» ble spilt inn sommeren og høsten 2007 og er en plate med nettopp fristelser som overordnet tema. Det kommer også klart frem av coveret.
– Det er et ganske drøyt cover, med en pinup som spiller kontrabass. Hun er kun iført ballettsko med sporer, det er helt fantastisk, sier Gundersen.
– Men hun har kontrabassen foran, så det er sømmelig, passer han på å legge til raskt.
Arbeidet med plata startet som det pleier når Inge Ulrik Gundersen lager musikk. Låtene blir skrevet så godt som ferdig før andre får lov til å nærme seg.
– Jeg prøver alltid å skrive låtene mest mulig ferdig før jeg går i studio. Også prøver jeg å luke ut ting og se om det holder før jeg kontakter musikere og setter i gang.
Selv ikke familie og venner får en smakebit før det ferdige produktet er ute.
– Jeg føler at er såpass streng på ting selv at det blir veldig lite spilling for venner og familie. Jeg prøver å luke ut ting selv. Jeg liker egentlig ikke å spille ting som jeg ikke føler er ferdige, selv om jeg kanskje burde gjort det, innrømmer han.
(Artikkelen fortsetter under lydklippet)
For ukjent for avisene
Når låtene til «Fristelser» var ferdige i hodet til Gundersen var det på tide å gå i studio. Der la han selv spor med trommer, bass og enkelte ganger gitar. Alt ble gjort etappevis.
Så var det duket for gitarist Børge Petersen Øverleir og hans kreativitet.
– Jeg liker at musikerne som bidrar skal få lov til å gjøre mest mulig som de vil. Det kom utrolig mye fint ut av det. Jeg har rett og slett bare tatt ut noen takter, som jeg har satt av til noen soloer eller lignende, også er det helt opp til musikerne å finne på noe.
– Så har jeg fått det tilbake for å mikse og legge på piano og vokalen helt til slutt.
Hvordan ble albumet mottatt?
– Mottakelsen ble overraskende god. Den fikk veldig god omtale i Norsk på Norsk i NRK. Men den har vel ikke vært omtalt i noen aviser. Der har jeg vært for ukjent til å komme inn. To av låtene har jo gått veldig mye på NRK P1, og det er jeg veldig glad for.
En måned med tapsprosjekt
At han er relativt ukjent er også noe av grunnen til at Gundersen aldri har tatt med seg noen av platene sine ut på turné. Har har faktisk kun spilt live fra «Fristelser» én eneste gang.
– Det var i studioet vi sitter i nå, hos NRK Østfold. Det var veldig morsomt. Men alle vi som spiller på plata er opptatt med så mye annet, så vi kan ikke ta oss til tid å dra på turne. Jeg kan ikke dra rundt med et navn som ingen kjenner. Da blir det å spille for fire mennesker i Volda, og det er en lang vei å gå.
Hva er alt det andre du gjør?
– Jeg har jo vært veldig involvert i driften av Båthusteateret, og spilt i de revyene og oppsetningene som har vært der. Det har egentlig gått i ett siden 2005. Det har blitt i hvert fall et par oppsetninger i året, pluss et par andre oppdrag. Da blir det vanskelig å dra av gårde en måned med et tapsprosjekt, sier han.
Avslutningsvis røper Gundersen at han prøver å lage nok et album.
– Jeg prøver å få begynt med en ny plate. Etter fristelser kom det en plate som het «Søt musikk» i 2010. Den ble veldig godt mottatt den også, men den er ikke noe særlig spilt på radio.
Blir det mer norsk?
– Jada, jeg holder meg til det nå, sier han.
Les også:
Fem utvalgte fra «Fristelser»:
Fristelser: Det er en litt rar sang. Det er en beat som går hele veien, og den er laget som en litt artig greie. Også er det selvfølgelig Børge Petersen Øverleir som setter veldig preg på sangen, med en banjosolo. Det er jo ganske morsomt. Han har satt veldig preg på hele plata. Han er vanvittig kreativ og han kommer med overraskende ting innimellom.
Dype spor: Dette er den mest alvorlige teksten. Den handler ikke bare om damer, men også om mennesker som setter spor etter seg. Det er enkelte mennesker man tar med seg og husker, og det handler litt om å se hvordan tiden går og slå seg til ro med det. Her spiller Ole Petter Hansen Chylie veldig fint på trommer, og selvfølgelig Børge Petersen Øverleir på gitar. Det er en låt som er litt roligere og ikke så funky som de andre på plata. Den gir et lite pusterom.
Gamle synder: Dette er en låt der tittelen vel sier det meste. Det handler om å tørke av seg fliret og tenke over de gamle syndene sine. Man sitter og tenker på ting man har gjort opp gjennom livet, som kanskje er litt morsomme å tenke på i ettertid. Selve låta er en litt laidback og funky låt, og en av låtene som er aller mest spilt på radio. Den har en fin klang og atmosfære.
Trøbbel: Dette er en sang som handler om å bli lurt litt opp i stry av damer. Vi menn er litt enkle og kan kanskje la oss bondefange litt lett. Dette er den låta på plata som jeg ble mest overrasket over bidragene jeg fikk tilbake fra musikerne. Jeg synes blant annet at gitarene er utrolig fine. Jeg trodde at den skulle bli spilt en del på radio, men det ble den ikke. Det var andre låter som ble det. Det er en avslappet og fin atmosfære på denne låta.
Ny dag: Tekstmessig handler den om å våkne opp og kanskje tenke at man har vært i et selskap og gjort seg litt bort. Det å tenke «jøss, sa jeg virkelig det i går?». Selve låta tråklet jeg sammen selv med trommer og bass, også har Børge Petersen Øverleir gjort et kjempebidrag på gitar.
