Hopp til innhold

Iddefjordgranitten trenger hjelp

I avstemningen om "Norges nasjonalsten" er Iddefjordgranitten med blant de ti finalistene, men håpløst langt bak de to lederne Larvikitt og Fauskemarmor.

Monolitten

Gustav Vigeland brukte mye iddefjordsgranitt i skulpturparken, Vigelandsanlegget i Frognerparken. Monolitten er hogd ut av en stor steinblokk fra Iddefjorden.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Det  strømmet inn med forslag til ny nasjonalbergart, da geoportalen.no utlyste konkurransen "Norges nasjonalsten".

50 forskjellige steinsorter ble foreslått og ti av dem er nå i den endelige avstemningen som avsluttes den 18. januar 2008. 

Iddefjordgranitten ligger på en 5. plass, men er håpløst langt bak de to i tet; Larvikitt og Fauskemarmor.

Norges nasjonalsten

Larvikitten (gul søyle) og Fauskemarmor (grå søyle) leder klart. Iddefjordgranitten trenger betydelig lokalpatriotisme fra hele fylket for å klatre til topps. Iddefjordgranitten er nr. seks fra venstre på illustrasjonen.

Foto: www.geoportalen.no

Mange har stemt

Leder i Norsk Geologisk Forening, Arvid Nødtvedt, sier til NRK at man lurte på om en slik avstemning ville fenge andre enn "steinfrelste", da de satte den igang.

- Vi er gledelig overrasket over å se at folk utover  "geologiske menigheten" har vært så engasjerte, sier Nødtvedt.

Han forteller at grunnen til at konkurransen kom i gang er at Norge er et land med mye stein og særdeles mye vakker stein.

- Mye av norsk rikdom kommer fra georessurser og mye stein går til eksport, sier han.

Iddefjordsgranitt

Iddefjordsgranitt (bildet) er 925 millioner år gammel (urtiden) og består av kvarts, to typer feltspat (plagioklas og kalifeltspat) og biotitt (svart glimmer).

Foto: www.geoportalen.no

50 ulike steinsorter var til behandling i juryen, da fristen for forslag gikk ut i oktober. Juryen gjorde et valg og endte med 10 steinsorter i finalen.

- Det kan stemmes frem til 18. januar, og da trer juryen sammen for å se hva folket ønsker. Vi kommer til å lytte til folkets råd, men juryen legger flere kriterier til grunn enn bare antallet stemmer, og har det siste ordet, sier han.

  Du kan avgi din stemme her  

Østlandet god representert

- Østtlandsregionen er godt representert i denne avtemningen og rombeporfyr og larvikitt  hører til rundt Oslofjord-området, der blant øyene på Hvaler har en del rombeporfyr, sier Nødtvet.

Larvikitten er den klare vinneren pr. 8. januar og ligger et langt stykke foran nestemann på listen, nemlig Fauskemarmor.

Iddefjordgranitten har en 5. plass for tiden, og trenger betydelig opplsutning og engasjement fra hele Østfold fylke for å kunne klatre inn blant de fremste eller helt til topps.

Steinhuggere ved Iddefjorden

Sysselsettingen utviklet seg sterkt fra 1860-årene og framover innen stenhoggerinsdustrien langs Iddefjorden. I 1899 var det rundt 350 personer i arbeid på begge sider av Iddefjorden. Rett før første verdenskrig skal det bare på norsk side ha vært 2000 mann i arbeid.

Foto: www.idd.no

Iddefjordsgranitt til Vigelandsanlegget

Iddefjordsgranitt er granitt fra Iddefjorden ved Halden, og tilhører det som kalles østfoldgranitten eller haldengranitt.

Den er middels kornet, hovedsakelig gråhvit og med noen korn i svart og grått. Iddefjordsgranitten er en spesielt finkornet og jevn variant av denne granitten og brukes derfor til bygningsstein.

Gustav Vigeland brukte mye iddefjordsgranitt i skulpturparken, Vigelandsanlegget i Frognerparken. Monolitten er hogd ut av en stor steinblokk fra Iddefjorden.

Monolitten i Vigelandsparken ble ferdigstilt av Gustav Vigeland i 1943. Søylen, som består av 121 figurer, står på Vigelandsparkens høyeste punkt og er 17 meter høy.

Steinen til Monolitten ble hentet fra et steinbrudd ved Halden og ble transportert til Oslo via vannveien og på skinner resten av veien til Vigelandsparken.  

Brønnsteinen, Stavanger

Det drives fortsatt steinhoggerindustri i Iddefjorden. JOGRA Steinindustri AS leverte høsten 2007 leverte bedriften et 20 tonn tungt brønnlokk av granitt tatt ut av fjellet ved Iddefjorden. Steinlokket skal pryde tusenårsstedet i Stavanger.

Foto: Vigdis Ose Thull /Øksnevad videregående

Stor steinhoggeraktivitet

Iddefjorden er en grensefjord mellom Norge og Sverige. Den strekker seg fra herregården Berby i sør til Halden i nord, der den går over i Ringdalsfjorden.

Før byggingen av Fredriksten Festning tok til på 1600-tallet var ikke granitten mye brukt i Halden. 

Fart på steinindustrien ble det ikke før etter bybrannen i Hamburg i 1842. Tyskeren Waitz kom til Halden for å ta ut stein fra Eskeviken, Ystehede og Lundsholt til gjenoppbygging av kaier, kanaler og bygninger i Hamburg.

Sysselsettingen utviklet seg sterkt fra 1860-årene og framover. I 1899 var det rundt 350 personer i arbeid på begge sider av Iddefjorden. Rett før første verdenskrig skal det bare på norsk side ha vært 2000 mann i arbeid. Dette var toppen for virksomheten i granitt-industrien.

Det var et lite oppsving midt på 1920-tallet, men med de harde tretti-årene og etter andre verdenskrig var ikke denne industrien lønnsom lenger.

I dag driver JOGRA Steinindustri AS (tidligere Johansen Granitt fra Skjerberg i Østfold) med moderne metoder, og holder steinhoggertradisjonen i hevd. På Skriverøya produseres det blokker og murer.

JOGRA har stenhuggeri i Skjeberg og driver steinbrudd i Iddefjorden og Røyken. 

Selskapet har 32 ansatte, og omsetter over 90 millioner kroner pr. år og er en sunn og vital virksomhet. 

Høsten 2007 leverte bedriften et 20 tonn tungt brønnlokk av granitt tatt ut av fjellet ved Iddefjorden. Steinlokket skal pryde tusenårsstedet i Stavanger.

Du kan avgi din stemme her