– Har hørt mye om hvor stas det var med Kråkerøy som egen kommune

– Jeg er jo Kråkerøy-jente, så jeg har jo hørt mye om da Kråkerøy var egen kommune, forteller Ingvild Øvermo.

Det bodde knapt 7.500 innbyggere i gamle Kråkerøy kommune på begynnelsen av 90-tallet. 1. januar 1994 opphørte den som egen kommune og ble en del av storkommunen Fredrikstad - som med ett vokste fra 26.539 innbyggere 31. desember 1993 til 64.843 innbyggere dagen etter.

Øvermo var under skolepliktig alder da dette skjedde. Men hun har da hørt historien:

– Det var veldig stas da Kråkerøy var egen kommune. Men det virker jo ikke som om det har vært noe problem at det ble ett.

Denne ettermiddagen nyter hun hverdagen i den deilige vårsola langs bryggepromenaden i Østfolds største by. Sammen med henne sitter venninnen Jana Majorva, som flyttet til byen for fem år siden. Det var ikke bare enkelt i begynnelsen:

– Det tok veldig lang tid å skaffe seg venner i Fredrikstad. Folk holder seg for seg sjøl, og det tar litt tid å komme inn på folk. Det sier andre som også har flyttet hit, sier hun før hun raskt understreker at dette har gått seg fint til:

– Men når man først blir kjent med folk, så er det jo veldig koselige folk. Jeg har masse venner nå.

Fint med nytt torv

De to venninnene sitter med ansiktet vendt mot elva og ryggen til byens nye storstue på Stortorvet. 17. mai i fjor ble den tidligere parkeringsplassen innviet - nå uten en eneste parkeringsplass på stedet. Flott, mener de to:

– Jeg synes det er en veldig fin og koselig by.

– Hva tror du om framtida til Fredrikstad?

– Jeg tror det blir bare bedre og bedre etter at de har pusset opp brygga og fått nytt stortorv. Da jeg flyttet hit var det litt trist, sier Majorva.

Øvermo nikker og istemmer. Hun sier det er noe spesielt med byen:

– Fredrikstad er Fredrikstad. Det er veldig mange som bor her og blir her. Så enkelt er det, liksom.

Men hva synes nå to unge byborgere om kommunegrensene til Fredrikstad blir endret i framtida?

– Jeg kjenner ikke til det med å være så delt, sier Majorva og utdyper:

– Alle steder vil jo fortsatt være for seg selv uansett. Om det blir under samme kommune eller hva det blir: Jeg ser ikke så mye forskjell på det egentlig.

Øvermo ser både fordeler og ulemper:

– Jeg ser ikke helt behovet, for det er vel nok folk både i Sarpsborg og Fredrikstad? Samtidig ser jeg jo argumentet med økonomien - hvis den kan bli bedre. Jeg er sikker på at vi kan få enda bedre kulturtilbud til barn og unge hvis vi slår sammen.

Tok tid å venne seg til

På Østsiden, på den andre siden av Glomma, holder Torun Vallestrand orden på sysakene og alt annet i Selbak Manufaktur og Sko. I butikken som har vært i familiens eie i over 100 år. Hun husker godt kommunekampen på midten av 90-tallet. Den gang Selbak var "hovedstaden" i Borge kommune.

– Jeg er veldig glad i hjemstedet mitt. Jeg er født og oppvokst her, har gått på Kjølberg skole og jeg er veldig knytta til Selbak. Jeg synes det er veldig fint her, sier hun med kjærlighet i målet.

– Tenker du noe på at det ligger i Fredrikstad kommune?

– Nei, ikke nå lenger. Men til å begynne med var det uvant at vi var Fredrikstad og ikke Borge. Jeg regner meg fra Selbak i Borge, og nå fra Fredrikstad. Det har gått greit, det.

Nå står en ny runde med sammenslåinger av kommuner rett rundt hjørnet. Kanskje det blir Fredrikstad og Sarpsborg som til slutt finner tonen?

– Det tror jeg ligger litt frem i tid enda. Det er ikke før det blir reellt at vi vil snakke om det, sier butikkeieren.

Motstand til ingen nytte

I den andre utkanten av Fredrikstad, i gamle Onsøy kommune, lever fortsatt irritasjonen over at de knapt 13.000 Onsøy-innbyggerne på begynnelsen av 90-tallet ikke ble hørt i folkeavstemningen om storkommunen Fredrikstad. Yngvar Solgaard er en av dem:

– Det var vel 99 prosent mot sammenslutning her ute, vel. Men det brydde dem seg ingenting om. Vi måtte inn i Fredrikstad.

– Hva synes du om det, da?

– Nei, jeg synes ikke det var noe særlig, jeg.

– Åssen hadde det vært hvis Onsøy hadde bestått?

– Da hadde det vært sånn som det har vært hele tiden, sier han.

Kameraten Per Kristiansen sitter ved det samme kafebordet utenfor nærbutikken i Engelsviken. Han var heller ikke begeistret for en sammenslåing den gangen. Men tror det egentlig har gått ganske bra:

– Jeg tror ikke dem har tapt noe på å gå inn i Fredrikstad. Det har jo vokst fram her ute. Det var veldig motstand i den perioden, sier Kristiansen.

Ikke med Sarpsborg

Når kommunene nå igjen snakker om å slå seg sammen, er Solgaard klar på at nabobyen er en uaktuell partner:

– Hvis Sarpsborg og Fredrikstad slår seg sammen. Da kommer vi ille ut.

– Å ja, hvorfor det?

– Særpingær, sier han og ler.