Hentet Menije hjem i full storm

Ravandost vokste opp i Sarpsborg, men mistet oppholdstillatelsen i Norge etter å vært i Iran mot sin vilje i sju år.

Hun har måttet kjempe for å komme tilbake Norge.

Les: Menije får komme hjem

Les: UDI tror ikke på kvinnens historie

Les: Advokat vil smugle jente til Norge

- Veldig, veldig glad

Hun var svært lettet over å være tilbake i Norge .

- Jeg kan ikke tro at jeg er tilbake. Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg er veldig, veldig glad, sa hun til NRK like etter at hun var tilbake på norsk jord.

Men turen fra Iran til Norge har vært lang og vanskelig.

Rune Haaland, Rune Olsgaard og Jon Ole Martinsen er blant dem som har hjulpet Menije Ravandost tilbake til Norge.

Hør hele radiosaken her: Menijes hjelpere

Olsgaard, bedre kjent som "Super'n" fra seilbåten Berserk, var skipper på båten som fraktet henne over fra Tyrkia til Italia.

- Ekstremt tøff seilas

- Vi hadde 20 dager i sjøen i svært grov sjø – opptil 14-15 meters bølgehøyde. Vi traff jo de store stormene som stengte flyplassene i Frankrike blant annet. Vi traff dem da vi rundet Sicilia, og vi hadde en helt jævlig tur – den tøffeste seilasen jeg har vært med på, sier Olsgaard.

Video: - Det var 20 dager med helvete.

Han forteller at passasjerene ombord var sjøsyke og kastet opp hele veien.

- Båten ble slått rundt, interiøret løsnet, og det var en utrolig tøff seilas helt frem til Italia, sier Olsgaard.

Han forklarer sin motivasjon for å gjennomføre seilasen slik:

- Noen ganger må du bare gjøre det som er riktig, liksom, og det føltes riktig å gjøre dette, og da gjør du det du må gjøre, sier Olsgaard.

Se dokumentar her: Brennpunkt: Dei ulydige

- Forferdelig at staten behandler unge mennesker slik

Rune Haaland var en av dem som organiserte hjemsmuglingen av Ravandost, og for å forklare hvorfor han var med på dette, sier han i likhet med Olsgård at han simpelthen ikke klarte å la være å gripe inn.

- Det er menneskelige hensyn som har motivert meg. Jeg synes det er forferdelig at staten vår behandler unger og ungdom på den måten som både Menije og søsteren Khadije er blitt behandlet på, og det er veldig mange som har reagert. Vi er over 1000 norske kvinner og menn som står bak den handlingen som er fullført i dag – nemlig at vi har tatt henne tilbake til sitt hjemland. Vi har transportert henne fra Iran til Norge, sier Haaland.

- Dette var en nødrettshandling

Han frykter ikke straffeforfølgelse etter hjemhentingen av Ravandost, idet han påberoper seg nødrett.

- Egentlig ikke, fordi straffeloven gir oss rett til å begå nødrett i visse situasjoner. Vi står på at dette var en nødrettshandling, fordi hennes rettigheter er blitt tråkket på av den norske stat, sier Haaland.

Han mener at det ikke kan være noen tvil om at norske myndigheter har sviktet.

- Begge jentene har virkelig forsøkt å komme tilbake igjen. De hadde rettigheter som staten har fratatt dem. Og når staten gjør noe feil, må det norske folk reagere, og det gjør de også, sier Haaland.

- Skal få god oppfølging

Han opplyser at Menije Ravandost nå kommer til å bli tatt godt vare på.

- Menije vil få en god oppfølging, og vi tar det fulle ansvaret for at hun får komme tilbake igjen til livet og at hun kan gjenoppta sin utdannelse som omsorgsarbeider. Vi tar det fulle ansvaret økonomisk og på alle mulige måter for å legge forholdene til rette for at hun skal kunne reetablere seg i Norge, sier Haaland.

- Mange lignende tilfeller

Rådgiver Jon Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SAFE) sier at Ravandosts sak ikke er unik.

- Hun er dessverre ikke den eneste. Vi på SAFE opplever stadig at unge jenter i samme situasjon ringer oss og sier "Hjelp, jeg er blitt forlatt i foreldrenes hjemland og trenger hjelp til å komme tilbake til Norge".

Så her må myndighetene ta tak i problemstillingen og få ambassadene til å gjøre jobben sin, slik at man sikrer disse jentene grunnleggende rettigheter i Norge.

- Liker ikke at døtrene blir "fornorsket"

Han forteller at det som ofte skjer er at foreldrene tar døtrene sine med tilbake til hjemlandet fordi de misliker at de er blitt "fornorsket".

Foreldrene ønsker ofte at døtrene skal bli tvangsgiftet eller lære seg tradisjonelle kulturverdier i foreldrenes hjemland, forteller Martinsen.

- Ambassadene svikter

- Disse jentene blir holdt mot sin vilje i foreldrenes hjemland. Og når de da klarer å oppsøke den norske ambassaden der, er det ambassaden som må hjelpe dem hjem til Norge. Noen av disse jentene er ikke blitt norske statsborgere og trenger derfor et stempel i passet sitt for å komme tilbake, og da er det viktig at ambassaden klarer å handle og gjøre det som må til for så sikre at disse jetnene kommer itlbake, sier Martinsen.

På dette punktet svikter norske ambassader, mener han.

- I utgangspunktet burde ambassaden visst hva de skulle gjøre. Men vi ser dessverre at ambassaden har sviktet i denne saken, og vi har også lignende saker hvor vi ser at ambassadene svikter, sier Martinsen.