Gir opp kampen for Anbar

«Alle barn skal ha rett til en nasjonalitet ved fødsel, og til omsorg fra sine foreldre», står det i barnekonvensjonen.

18 måneder gamle Anbar fikk ingen av delene. Hun, ble ved en feil født i Norge.

De som har forsøkt å hjelpe, kommer ingen vei.

– Man tror systemet fungerer da det finnes klageordninger, men virkeligheten er faktisk en helt annen, sier hjelpeverge Christine Rahn.

LES OGSÅ:

• Hun måtte føde i varetekt
• UDI kan ikke hjelpe statsløs ettåring

Fant 122 kilo hasj i bobilen

I går fortalte NRK.no historien om Marokkanske Lamiae Mrabet som var på bryllupsreise til Norge i 2012. Men så falt verden sammen for henne da tollerne fant 122 kilo hasj i ektemannens bobil. Lamie ble siktet, varetektsfengslet og tiltalt sammen med mannen og hans bror.

Lamiae Mrabet ble holdt i varetekt før og etter fødselen. Myndighetene brukte 11 måneder på å finne ut at hun ikke var skyldig i narkotikasmugling.

Da hun ble frikjent og løslatt sto hun der på bar bakke uten noen ting, sammen med sin statsløse datter som hun endelig fikk tilbake omsorgen for.

– Siden hun fødte Anbar i Norge, mistet Anbar retten til belgisk statsborgerskap ved fødsel, forteller Rahn.

Sorenskriveren som løslot Anbars mor, mener myndighetene har plikt til å rette opp vanskelighetene de har skapt for dem:

– Dette problemet har faktisk norske myndigheter muligheten til å løse, ved å si at det foreligger spesielle hensyn. Vi kan ikke løse hennes problem på en annen måte enn å gi dem statsborgerskap i erstatning, sier sorenskriver i Halden tingrett, Bjørn Runar Haaland.

LES OGSÅ:

• – Lamiae er utsatt for brudd på menneskerettighetene
• Var 7 uker på vei da hun ble arrestert- frifunnet etter 11 måneder

– Tar ikke FNs barnekonvensjon på alvor

Men det har ikke skjedd, og nå får mor og datters
skjebne plass i en bok om menneskerettighetsbrudd.

Forfatteren mener historien føyer seg inn i en lang rekke saker der Norge ikke tar FNs barnekonvensjon på alvor:

– Disse sakene blir ikke vurdert ut fra barnets perspektiv i det hele tatt. Det er et gjennomgående trekk med norsk praksis at vi ikke anvender den samme normen som menneskerettighetsdomstolen gjør og at vi er i utakt med resten av Europa, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Merete Havre.

Justisdepartementet sier konklusjonen er overraskende:

– Hvis det finnes en slik avhandling som sier at det er noe med praksisen som ikke er i overensstemmelse med den europeiske menneskerettskonvensjon, så må vi ser på det og gjøre vurderinger av det, sier statssekretær i Justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen.

– Ingen rettferdighet

Etter to avslag på opphold og et utvisningsvedtak i Schengen i fem år, ligger Anbars eneste håp nå i Belgia som er hjemlandet til faren som sitter fengslet i Norge. I Norge er det ikke håp for mor eller barn.

– En forstår at det ikke er vits i å kjempe den kampen, sier hjelpeverge Christine Rahn.

Etter å ha fylt opp flere ringpermer med brev, har den ressurssterke norske hjelperen gitt opp.

– Du kan ikke vinne over forvaltningsmonsteret. Det er ingen rettferdighet, sier hun.