Så sent som i fjor var det en skog på jordet der Hans Torper fra Askim nå har matjord. Men å få tillatelse til nydyrkingen var en tidkrevende og kostbar prosess.
– Det var veldig omfattende og tungrodd å få det til. Det var veldig mange å forholde seg til, sier han.
Får støtte av gamleordføreren
I tillegg måtte han selv bekoste og få gjennomført biologiske og arkeologiske undersøkelser. Og hvis kulturminner hadde blitt funnet, kunne regningen fort blitt nærmere en halv million kroner.
– Jeg trodde kanskje at det var til hele AS Norge sine interesser om de fant noe, og at ikke hver enkelt grunneier ble pålagt å måtte betale det.
Torper ønsker seg en enklere ordning for nydyrking og får støtte av Askims tidligere ordfører Trygve Westgård (Ap).
– Regjeringen har jo sagt at vi skal øke matproduksjonen i Norge. Men så ser man dette byråkratiet for noen som vil bryte opp ny jord for å øke matproduksjonen. De må gjennom så store møller og kostnader for å i det hele tatt få lov til å starte. Jeg synes at det er feil signal, mener Westgård.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Landbruksministeren: – Det er noen dragkamper her
Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) håper å finne en enklere ordning for nydyrking.
Han viser blant annet til at det i vår kom på plass et enklere system for tilskudd til grøfting, altså drenering av dyrket mark.
– Der stod vernemyndighetene på den ene siden og jeg på den andre. Men det har blitt veldig enkelt og ubyråkratisk til slutt. Vi bør nok gå inn i dette med nydyrking også, for interessen rundt nydyrking er veldig stor. Det dyrkes mye, sier han.
Slagsvold Vedum mener at ordningen bør gjøres så enkel som mulig for bøndene som ønsker å gjøre om skog til dyrket mark.
– Dette bør gjøres på en måte som gjør at folk ikke tar unødvendig stor risiko hvis de skulle finne et kulturminne eller andre ting som gjør at de trenger arkeologisk utgraving, sier han og legger til:
– Det bør gjøres så enkelt som overhodet mulig. Men det er noen dragkamper her, slik det også var med grøfting.