Idet nok en festivalsesong går mot slutten, er det grunn til å tro at Espos Norges kontoer har est enda litt opp. Selskapet tilbyr betalingsløsningen Cashless, der festivalpublikum setter inn penger de har tenkt å bruke på mat og drikke under festivalen. Men ordningen for å få igjen «vekslepengene» oppleves ofte tungvint. Hvor mye folk glemmer eller ikke gidder å ta ut når festen er over, vil ikke selskapet fortelle.
Til sammen hadde selskapet drøyt 16 millioner kroner i det de omtaler som «klientgjeld» ved nyttår. Klientgjeld omfatter Cashless-kundenes penger, innskudd på selskapets kantinekort og omsetning som enda ikke var overført til arrangørene. Hvor stor del som er Cashless-brukernes penger, vil verken daglig leder Hege Wiik Haukeland eller styreleder Jon Steen si. De vil heller ikke opplyse hvor mange kunder det er som har penger igjen når festivalåret er omme.
– Av hensyn til vår konkurransesituasjon ønsker vi ikke å oppgi tall utover det som er offentliggjort i vårt årsregnskap, skriver Haukeland til NTB.
Omstendelig ordning
Notodden Bluesfestival, Tons of Rock og Norges Speiderforbunds landsleir i Bodø var noen av arrangementene der Cashless ble brukt i år. Noen steder er dette eneste betalingsmåte.
Får å få refundert penger, må man bruke maskiner som er satt ut på festivalområdet. Her får man en kode som man må taste inn på Cashless' nettside, sammen med kontonummer. Etter press fra forbrukermyndighetene har Espos gått med på å la maskinene stå en stund også etter at større festivaler er over.
Ifølge styreleder Jon Steen er det trolig teknisk, men ikke praktisk, mulig å refundere pengene på enklere vis. Systemet er «offline» og saldoinformasjonen er bare lagret på det enkelte kortet. Fordelen med det er at man fortsatt kan betale med kortet selv om nettverket er nede.
Gebyr spiser av saldoen
Året etter at kortet har vært i bruk, tar Espos 10 kroner i månedlig administrasjonsgebyr av beløpet kundene har igjen. Hvor store inntekter det gir, vil selskapet heller ikke opplyse om.
Styrelederen syns ikke det er problematisk at selskapet sitter med penger som egentlig tilhører kundene.
– Vi har så lite henvendelser og kundeklager at vi ikke kan si vi opplever det som et problem. Det virker som om kundene er fornøyd, sier Steen til NTB.
Espos Norges omsetning har vokst år for år og var i fjor på 19,6 millioner kroner. Driftsresultatet var på 4,6 millioner kroner. Selskapet påpeker at det driver i tråd med Finanstilsynets krav.
Få klager
Forbrukerombudet har tidligere fått klager på Cashless-systemet. Men i år har det vært få, forteller fagdirektør Jo Gjedrem.
– Det var en del forbrukere som reagerte på at festivalene måtte ha et eget betalingssystem. Nå er folk mer vant til det, sier Gjedrem.
Han vil ikke kritisere festivalgjengere som ikke tar seg bryet med å få igjen småbeløp når moroa er over, og innrømmer at han selv noen ganger er blant dem.
– Den fornuftige forbrukeratferden er å ta ut pengene etterpå. Men vi er ikke alltid fornuftige.
Ombudet har stilt flere krav til selskaper som tilbyr slike betalingsløsninger, om å gi god informasjon til brukerne og sørge for at det er nok maskiner for å få refusjonskode på festivalområdet. Alle driver innenfor loven, men om systemene er gode, er det delte meninger om.
– Vårt inntrykk er at mange forbrukere ville foretrukket å betale med vanlige betalingsmidler, som kort eller mobilbetaling, sier han.