NRK Meny
Normal

Betal fem tusen kroner, og du kan lure fartsskriveren

Statens vegvesen har avdekket at de nye digitale fartsskriverne i bruk i tungtransporten langt fra er sikre. For fem tusen kroner kan hvilken som helst europeisk lastebilsjåfør kjøpe utstyr som gjør det mulig å manipulere fartsskriverne, både mens de kjører og i ettertid.

Fartsskriver mnipuleringsutstyr skjermbilde

600 euro koster utstyret som på flere måter kan manipulere vogntogenes digitale fartsskrivere.

Foto: Birger Kjølberg / NRK

Poul-Erik Christensen, overingeniør i Statens vegvesen, viser oss den polske nettsiden som har utstyret til salgs. Det ligger en promoteringsvideo der, som forteller seeren hvordan utstyret brukes, hva det koster, og hvordan du får tak i det.

– Det er to systemer, forteller Poul-Erik Christensen.

Poul-Erik Christensen

– Vi har grunn til å tro at dette er utbredt, sier Poul-Erik Christensen i Statens vegvesen.

– Det ene stopper signalene inn til den digitale fartsskriveren. Slik at den vil registrere at du sover når du egentlig kjører. Det andre er utstyr som du kan bruke til å redigere historikken in fartsskriveren i ettertid.

– Det hele koster 600 euro, fortsetter Christensen.

Han har grunn til å tro at det er mange som benytter seg av dette. Etter det Vegvesenet vet har det vært på markedet i to år.

Produksjonen av utstyret skjer antageligvis enten i Kina eller i Russland. Etter det Christensen vet har russerne enerett til å selge dette over nett, og de ha gjort det i to år allerede.

Når myndighetene foretar en kontroll, så skal den være basert på riktig informasjon. Nå klarer vi ikke å oppdage det, hvis systemet er manipulert.

Poul-Erik Christensen, Statens vegvesen

Et kart på den polske nettsiden viser at utstyret kan bestilles i nær sagt samtlige land i Europa, Norge inkludert.

– Konkurransevridende til tusen

Styremedlem Jan Yngvar Tømmerholt i Lastebileierforbundet beskriver jukseutstyret som en liten pris å betale for et stort konkurransefortrinn.

– Det er skremmende, og det er konkurransevridende til tusen. Jeg er overrasket, det er litt nytt for meg.

– Men jeg tror det ikke er utbredt i Norge. Det kan virke som det er utbredt på en del utenlandske biler, ifølge Vegvesenet. Så da forholder jeg meg til det.

Problemet er ikke de som jukser med ett minutt her og ti minutter der, mener Tømmerholt. Dette han de som driver i stor skala med manipulering. De er en langt større fare for trafikksikkerheten, så vel som sine norske konkurrenter i bransjen.

– Vi har en stor utfordring fra før på prisnivå og sjåførlønninger. Så når dette kommer i tillegg, så blir det en veldig stor utfordring for norsk transportnæring.

Meningsløst å kontrollere?

– Problemet er at utstyret vårt baserer seg på kontroll av det vi laster ned fra fartsskriveren. Men det er jo ikke nødvendigvis ekte, sier Christensen.

Jan Yngvar Tømmerholt

Som om det ikke var konkurransevridning nok fra før i bransjen, sier en frustrert Jan Yngvar Tømmerholt i Norsk Lastebileierforbund.

Foto: Andreas Sundby / NRK

– Så vi kan ikke si om føreren følger regelverket eller ikke. Han kan for eksempel kjøre i 12–13 timer, ha to timers døgnhvile før han kjører videre, og på dataene vi laster ned står det registrert at han har hatt den døgnhvilen på 11 timer som regelverket krever.

– Det er veldig utrygt.

Trafikkfarlig

– En slik type inngrep er en alvorlig trussel mot trafikksikkerheten vår. Vi skal kunne vite at vi kan ferdes trygd på veiene. I tillegg skal vi kunne vite at når myndighetene foretar en kontroll, så skal den være basert på riktig informasjon. Nå klarer vi ikke å oppdage det, hvis systemet er manipulert.

Kontrollregimet innebærer også at førere som bryter mot kjørereglene ofte skal følges opp med tettere kontroll i etterkant. Slik det er i dag, klarer Statens vegvesen bare å avdekke førere som ikke manipulerer systemet.

– Verstingene kommer da ikke med i den risikoklassifiseringen, sier Vegvesenets overingeniør.

Jukset kan avsløres, men ...

Det er mulig å avsløre jukset, men det krever ekstraordinær tilgang til andre registre.

I tilfeller der Christensen har avslørt manipuleringen av data er det fordi han har fått tilgang til tidspunkter kjøretøy har passert bomstasjoner, og koblet det opp mot data fra fartsskriverne i bilen.

– Da kan vi se at et vogntog har passert en bom, mens skriveren om bord har registrert hviletid.

Nå gjelder det å få myndighetene med på dette.

– Vi er helt avhengige av tilgangen til slike andre data, for å kunne gjøre en riktig kontroll, sier Christensen

– Vi må kunne gå inn og hente registrerte tidspunkter fra selskapene selv, og kontrollere de opp mot faktiske passeringstider som blir registrert langs veien.

Ingen kommentar fra myndighetene

Storsamfunnet er kjent med problemstillingen, men Samferdselsdepartementet som har det politiske ansvaret for situasjonen i Norge ønsker ikke å kommentere saken nå.

Denne saken har blitt kjent via NRK og Vegvesenets etatsavis Veien og Vi i dag, men Vegdirektoratet opplyser at de har en løpende dialog om temaet i sine nettverk i EU.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Se nyhetene fra NRK Østfold

    Renée Nilsen gir deg nyhetene fra NRK Østfold klokka 22:55.
  • 60 klager på Sykehuset Østfold

    I løpet av fire måneder har Sykehuset Østfold fått 60 klager på behandling, skriver VG. Dårlig behandling, korridorpasienter og neglisjering er innholdet i noen av klagene. Pasientombudet er bekymret over tilstanden.