Hopp til innhold

Vindkraftbransjen ønsker å betale mer skatt til kommunene

For å dempe motstanden mot vindkraft lokalt, foreslår bransjen selv at kommunene skal få en andel av skattekronene fra kraftproduksjonen.

Midtfjellet vindpark, turgåere.

Turgåere ved Midtfjellet vindpark i Fitjar kommune. Nå ønsker vindbransjen at kommunene skal få mer igjen for å være vertskap for vindkraftverk.

Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

I dag er det stort sett eiendomsskatten som gir vertskommuner for vindkraftanlegg inntekter.

Det gir gjerne noen få millioner i kommunekassa årlig.

I tillegg kommer leieinntekter til grunneiere som har vindturbiner på sin eiendom.

Nå foreslår vindkraftbransjens egne organisasjoner, Norwea og Energi Norge, at kommunene skal få en større andel av potten.

De mener det må til for å dempe konfliktnivået, og ser for seg en naturressursskatt, der kommunen får en andel av inntektsskatten fra vindkraften som staten ellers ville fått.

Flere andre modeller med årlige avgifter er også vurdert, med mål om å gi vertskommunene merkbart økte inntekter.

Eivind Heløe Kommunikasjonsdirektør i Energi Norge

Direktør for fornybar energi i Energi Norge, Eivind Heløe, tror ikke økte inntekter vil fjerne all motstand mot vindkraft, men at det kan hjelpe litt.

Foto: Øystein Andreas Bjerke / Energi Norge

Men skattetrykket skal ikke øke totalt for eierne av vindkraftverket.

– Målet er bare at en større andel av verdiskapingen fra vindkraften skal tilfalle vertskommunene i stedet for staten, sier direktør for fornybar energi i Energi Norge, Eivind Heløe.

Han håper forslaget vil bli en del av debatten når regjeringen om kort tid skal legge fram en stortingsmelding om vindkraft.

Tar gjerne imot

I Marker kommune, på grensa til Sverige i det tidligere Østfold, rager femten vindturbiner over det skogkledte terrenget på åsryggen Kjølen.

Eier er det sveitsiske kraftselskapet BKW Energie, med hovedsete i Bern.

Kjersti Nythe Nilsen

Kjersti Nythe Nilsen var ordfører da Marker vindpark ble vedtatt, og er positiv til vindkraftverket etter et års drift. Kommunen tar inn fire millioner årlig i eiendomsskatt på turbinene.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Tidligere anslag for dette anlegget som NRK har fått viser at det vil kaste av seg rundt 35 millioner kroner, eller seks prosent årlig, etter at eierne har spyttet inn 600 millioner for å få det bygget.

Marker kommune tar inn nesten 4 millioner i året i eiendomsskatt fra vindkraftverket, som utgjør nesten to prosent av kommunebudsjettet.

Tidligere ordfører Kjersti Nythe Nilsen fra Arbeiderpartiet, er ikke misfornøyd med det.

– Jeg synes det er verdt det. Vi finansierer flere stillinger på den måten, som vi kan bruke i skole og eldreomsorg.

Men det er også røster som har vært svært kritiske til at det karakteristiske åslandskapet i grensetraktene har blitt forstyrret av over to hundre meter høye vindturbiner.

Marker Vindpark ved Ørje i det tidligere Østfold.

Marker vindpark har femten vindmøller med en høyde på over to hundre meter hver. Vindkraftbransjen vil gjerne dele mer av skattekronene med kommunene.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Nilsen registrert at det er en diskusjon om å øke inntektene til kommunen fra vindkraften.

– Det er alltid bra å kunne få inn noe ekstra, fordi eiendomsskatten er usikker på den måten at myndighetene kan redusere den.

Felles interesse

I Energi Norge ser man forslaget om å gi mer penger til vertskommuner for vindkraft som et middel til å redusere motstanden.

– Det er helt naturlig at det kompenseres for ulempene som miljøinngrep medfører. Det er et prinsipp som har vært brukt i vannkraften i mange år.

Men er dette en måte å kjøpe dere mer velvilje på, og tror du det vil hjelpe på motstanden?

– Det er mange grunner ti å være mot vindkraft, og mangel på lokale inntekter er en av dem. Vi tror dette kan bidra til å skape et sterkere interessefellesskap mellom vertskommune og utbygger.