De har vært kjærester i 50 år: – Kjenner flere som ikke klarer å komme ut av skapet

– Jeg finner ikke bildene jeg, sier Solveig Askjem i det hun romsterer i gamle fotoalbum.

Hun forsøker å finne bildene fra hun inngikk partnerskap med kona Vigdis Bunkholdt i 1994.

I år har de vært kjærester i 50 år. Og det skal feires.

– Vi skal feire med en diger bløtkake og champagne, sier Solveig.

Sammen med venner og familie skal de markere et langt liv sammen.

– Vi skal treffe seniorgruppen med andre skeive, og det blir gøy.

Ekteparet har vært med på store gjennombrudd i kampen om like rettigheter.

Men hvordan ekteparet og andre skeive opplever alderdommen, vet vi nesten ingen ting om. Heller ikke om hvordan de blir møtt av eldreomsorgen.

– Vi har ikke noe egen statistikk når det gjelder eldre skeive i Skandinavia. Det har vi faktisk ikke, sier kjønnsforsker Janne Bromseth.

Mangler i utdanningen

I løpet av et langt liv sammen har de to 86-åringene opplevd mye forståelse og aksept for hvem de er.

– Vi har hatt pent «seilvær», sier Vigdis.

Kjønnsforsker Janne Bromseth jobber med å finne ut hvor mye de kan om skeive i helse- og omsorgsutdanningen. Hun er ansatt som faglig leder i skeiv kunnskap i Fri Oslo og Viken.

Hun forteller at det kan være lite tillitvekkende dersom helsepersonell stiller slike spørsmål, som ekteparet forteller om.

– Det er helt tydelig at de fleste ikke har fått noe kunnskap i utdanningen sin om skeive livsløp og aldringsforutsetninger, sier Bromseth.

For noen kan det være mer utfordrende å være åpne om hvem de er når de kommer på sykehjem.

Derfor kan mange skeive eldre være ekstra utsatt for å føle på utenforskap, forklarer hun.

– Noen kan oppleve at deres erfaringer blir usynliggjort. De kan også velge å tilpasse seg systemet og velge å ikke være åpne, sier Bromseth.

Ekteparet Vigdis og Solveig tror det henger sammen med hvordan man er som menneske.

– Jeg tror også det kan være knyttet til om man aksepterer seg selv, sier Solveig.

For til tross for at skeive har flere rettigheter i dag, er det ikke alle som føler at de kan være seg selv.

– Jeg kjenner flere godt voksne som ikke klarer å komme ut av skapet, sier Vigdis.

En valgt familie

Én av dem som ikke har noen planer om å skjule hvem han er, er Klaus Bøckman. En 75-åring fra Oslo som engasjerer seg der han kan og med det han kan best.

Før han pensjonerte seg for fem år siden, reiste han verden rundt på jobb for et cruiseskip.

Etter over 30 år i utlandet har han mistet kontakt med familien, men det plager ham ikke.

– Jeg har min valgte familie, sier han.

De er ti personer i familien, som har valgt hverandre. Hvis Klaus noen gang skal på sykehjem, vil han bli møtt med respekt.

– Det er viktig at de forstår min situasjon og viser toleranse.

Det er viktig at helsevesenet aktivt viser at de har gode holdninger til skeive, mener kjønnsforskeren.

– De kan invitere til åpenhet gjennom å bruke regnbue-symboler og bruke et kjønnsnøytralt språk.

Det er Klaus enig i. Han håper at helse- og omsorgstjenestene er bevisste på hva de kan gjøre for at de skal føle seg inkludert.

Ønsker mer forskning

Mange eldre skeive har også tidligere hatt negative erfaringer med helsevesenet eller kjenner andre som har hatt.

– Helse- og omsorgstjenestene må aktivt bygge opp tilliten til skeive eldre, mener kjønnsforsker Bromseth.

Det finnes svært lite forskning på skeive eldre i Norge. Bromseth mener ulike livserfaringer burde vært en mer prioritert del av forskningen på eldre i Norge.

– Eldre skeive kan være utsatt for å få en negativ respons på seg selv. Noen har et distansert forhold til familie, og mange har ikke egne barn.

En kamp igjen å kjempe

Ekteparet Vigdis og Solveig er ikke så bekymret for hva som kan møte dem i eldreomsorgen. Men de er tydelige på at det fortsatt er en kamp igjen å kjempe for skeive.

– Det er veldig mye aksept på overflaten, men du skal ikke skrape så langt ned i fernissen før det kommer til syne holdninger som ikke er fullt så positive, sier Vigdis.

Hun tror kampen i dag handler om folks holdninger.

– Det er jo noe av det vanskeligste i verden å forandre på, sier hun.