– Diskusjonen synliggjør at det er ulike faglige vurderinger. Det er bra at disse kommer frem i høringen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
I fjor sommer leverte et offentlig utvalg en rapport på mer enn 800 sider med forslag til hvordan man kan endre loven for å bruke mindre tvang i psykiatrien.
Da høringsfristen gikk ut nylig, hadde det kommet inn svært ulike svar. Interessegrupper vil gjerne fjerne all tvangsmedisinering i psykiatrien, men også fagfolkene står langt fra hverandre.
Psykologer mot psykiatere
Et eksempel er psykologiforeningen som støtter lovforslaget, mens psykiaternes forening er kritiske. Psykiater Solveig Klæbo Reitan mener at i stedet for å starte med å se på målet om å redusere tvangsbruken, bør man starte med det kun kaller «naturtilstanden».
Solveig Klæbo Reitan er psykiater som jobber både på NTNU og St. Olavs hospital.
Foto: NTNU– Det begynner med at folk er alvorlig syke og ikke klarer å ta imot helsehjelp som er til det beste for dem. Det kan være folk som er utagerende og farlige for seg selv eller andre. Det er derfor vi må bruke tvang, som igjen må reguleres, sier hun.
Reitan har jobbet med psykiaternes uttalelser til regjeringen. Hun er kritisk til at det ser ut til å være et premiss at tvangsbruken skal ned.
– Vi gjør så godt vi kan, men det begynner ikke med at vi bruker tvang fordi vi er slemme, sier psykiater Solveig Klæbo Reitan.
– Ikke det beste faglig
Høringsinnspillene fra både psykiaterne og nærmere 300 andre gjennomgås nå av Helse- og omsorgsdepartementet. Det skal etter planen ende i et justert lovforslag, men Høie vil ikke si hvor langt unna en lovendring er.
Norge har blitt kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner for å bruke for mye tvang. Det er en av grunnene til at helse- og omsorgsministeren mener det er viktig med endring. Men det er også en annen grunn.
– Det er mye som tyder på at tvangsbruk ikke er det beste rent faglig med tanke på å få resultater, sier han.
Kortvarig nedgang
Høsten 2017 ble reglene endret slik at legene måtte slå fast at pasienten manglet samtykkekompetanse før de kunne bruke tvang, med mindre pasienten utgjør en fare for andre eller sitt eget liv.
Tvangsbruken gikk ned en periode, men gikk opp igjen, viser tall fra Helsedirektoratet.
Høie advarer mot å tro at en lovendring alene vil bety mye for tvangsbruken i norsk helsevesen. Han peker blant annet på kulturen som finnes i behandlingsapparatet.
– Loven er viktig for rettssikkerheten til den enkelte. Men når man ser på omfanget, så er det knyttet mer til den faglige utviklingen, til kultur og til ledelse. Det er viktig å ikke ha overdreven tro på lovverkets innvirkning på omfanget av tvangsbruk, sier Høie.
