Ny studie: Barnevernet bruker falske profiler for å søke opp folk på sosiale medier

Ansatte i barnevernet bruker sosiale medier for å finne informasjon om folk i behandlingen av saker.

Datamaskin

SJEKKER PROFILER: Et av funnene er at ansatte i barnevernet bruker Facebook for å se hvordan foreldre fremstår på sosiale medier.

Foto: Annika Byrde / NTB

– Hvis det blir brukt som en kanal for å innhente informasjon om foreldrene eller barnet, uten at foreldrene er gjort kjent med dette på forhånd, tenker jeg at det kan oppleves som et tillitsbrudd.

Det sier stipendiat ved Høgskolen i Østfold, Minela Kvakic. Hun har undersøkt hvordan ansatte i barnevernet bruker sosiale medier.

Minela Kvakic

Stipendiat ved Høgskolen i Østfold, Minela Kvakic.

Foto: Høgskolen i Østfold

Blant funnene i studien er at de ansatte søker opp folk for å se hvordan de fremstår på sine profiler. Her bruker de ansatte både sine egne private profiler og iblant også falske profiler.

De bruker sjeldent Facebook til å kommunisere med folk på grunn av personvern, ifølge Kvakic. I studien diskuterte de ansatte bruken av falske profiler og at dette kunne være en måte å unngå å bli foreslått som venn på Facebook til personer de har søkt opp.

– De opplever at det er potensielt viktig informasjon de kan finne på sosiale medier, men de er klar over at det kan bryte med noen yrkesetiske prinsipper.

Kvakic mener det kan gjøre at folk får mindre tillit til barnevernet. Oftest får ikke foreldrene beskjed hvis sosiale medier er brukt på denne måten. Foreldrene får kun vite om det dersom det blir en del av dokumentene i saken.

Det var forskning.no som først skrev om studien. Kvakic har besøkt barnevernet i fire kommuner.

Vil ha retningslinjer

De ansatte er usikre på om det faktisk er greit at de bruker sosiale medier til å undersøke foreldre og ungdommer.

Ifølge studien kan dette være en av årsakene til at de ansatte ikke vil at folk skal vite at de har søkt dem opp på for eksempel Facebook.

– Noen mener at dette er et medium som overhodet ikke bør brukes for å søke opp foreldre eller ungdommer. De opplever at det er både uetisk og ugreit på mange måter.

– Mens andre igjen mener at informasjon folk legger ut på sin offentlige sosiale medier profil er offentlig informasjon å regne.

Hun sier de ansatte ønsker seg retningslinjer som sier noe om hvordan de skal bruke sosiale medier.

I tillegg savner de andre kommunikasjonsmåter med foreldre og barn.

– Særlig savner de trygge kommunikasjonsplattformer for å kunne kommunisere med barn og unge på deres premisser og deres arenaer, sier Kvakic.

– Det er utfordringer

– Det er kjent at det er utfordringer for ansatte i barnevernet å kommunisere sikkert og digitalt med tjenestemottakere, sier Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør for strategisk IKT og digitalisering i KS.

Han sier de har laget en veileder for håndtering av dokumentasjon i barnevernet. I denne er det kort omtalt hvordan man skal bruke e-post, SMS og sosiale medier.

Asbjørn Finstad

Avdelingsdirektør i KS, Asbjørn Finstad.

Foto: KS

Det er også et pågående prosjekt som heter Digibarnevern, hvor det jobbes med å lage gode tjenester digitalt for de som bruker barnevernet.

– Så er det nok generelt for offentlige etater et stykke arbeid å finne ut hvordan man kan bruke sosiale medier på en god måte. Det er noen saker i den kommunale forvaltningen som trolig helt fint kan hvile på noe bruk av sosiale medier. Og så er det andre tjenesteområder hvor det kan være langt vanskeligere.

NRK har vært i kontakt med Bufdir som viser til KS.