Filippinske sykepleiere i Norge: – La oss hjelpe!

De har fire års universitetsutdannelse fra hjemlandet, men ikke lov til å jobbe som sykepleiere i Norge. Nå ber de om å få trå til under koronakrisen.

Illustrasjonsbilde av sykepleier.

TIL INNSATS: Mange kommuner ber helsepersonell melde seg, men en del sykepleiere i Norge har ikke godkjenning til å jobbe i Norge.

Foto: Heiko Junge/Scanpix

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Nylig la sykepleier Judith Diego ut en oppfordring i en facebook-gruppe for filippinske sykepleiere.

«Dette er tiden å vise Norge at vi er en viktig ressurs. Tusenvis av deres sykepleiere og helsearbeidere er i karantene og de trenger oss nå. La oss hjelpe dem!»

Judith Diego

Mange filippinere med sykepleierutdanning har ikke jobb i helsevesenet, men vil gjerne hjelpe under korona-krisen, sier sykepleier Judith Diego.

Foto: Privat

Responsen var stor.

– Foreløpig har over 30 personer meldt seg, og jeg tror enda flere vil melde seg dersom de ser at norske myndigheter ønsker deres hjelp, sier Judith Diego.

Det bor mange filippinske sykepleiere i Norge som ikke jobber i helsevesenet, forteller Diego som selv jobber som sykepleier i en bydel i Oslo.

Mange kommuner oppfordrer helsepersonell om å melde seg til tjeneste. Men mange av Diegos kolleger fra hjemlandet har ikke godkjenningen de trenger for å jobbe som sykepleiere eller helsefagarbeidere i Norge.

Sykepleiere med utdannelse fra utenfor EU/EØS-området må ta et kompletterende kurs som tar minst ett år. Nåløyet er trangt for å få en av de få plassene.

Det finnes rundt 3.000 filippenere som har autorisasjon og jobber som sykepleiere og helsefagarbeidere i Norge.

– De fleste av sykepleierne som melder at de vil bidra er studenter og au pairer, opplyser Judith Diego.

Trenger autorisasjon

– Når det gjelder helsepersonell som ikke har autorisasjon, eller ikke kvalifiserer for å få det, så kan vi ikke gjøre noen unntak fra regelverket, sier Anne Farseth som er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Anne Farseth

Helsepersonell uten norsk godkjenning kan jobbe som medhjelpere, sier Anne Farseth i Helsedirektoratet.

Foto: NRK

Det betyr at de ikke kan brukes som fagutdannet personell i en krisesituasjon.

Likevel finnes det en åpning for at de kan gjøre nytte for seg under koronakrisen.

Man kan jobbe under medhjelper-bestemmelsen, sier Farseth.

Det betyr at de jobber under et annet autorisert helsepersonells veiledning og oppsyn, sier hun.

Hun oppfordrer sykepleiere uten norsk godkjenning om å ta kontakt med kommunene for å høre om de ønsker hjelp.

Korona-testing

Kommunene etterlyser helsepersonell for å møte koronakrisen.

Foto: Anders Fehn / NRK

Det synes Judith Diego er gode nyheter.

– At det likevel åpnes for at helsepersonell uten autorisasjon kan bistå, ser jeg som positivt, sier hun.

Sykepleieren synes det er naturlig at kolleger nå gjerne vil stille opp.

– Jeg tror det ligger i sykepleierens natur. Spesielt i en pandemikrise som den vi ser i verden nå. Norge vil ha et stort behov for helsearbeidere i tiden framover. Samtidig er det stort antall filippinske sykepleiere i landet som ikke jobber i helsevesenet. De er en stor ressurs, mener hun.

OsloMet roser filippinerne

Ved OsloMet tilbyr de et studie for sykepleiere som kommer til Norge fra land utenfor EU/EØS-området og som trenger kompletterende utdanning for å få autorisasjon eller godkjenning.

Selv om sykepleiere fra Filippinene har fire års universitetsutdannelse teller den bare to år ut fra kravene som stilles i Norge. Blant annet inneholder utdanningen fra Filippinene lite eldreomsorg og psykiatri.

I det norske tilleggsstudiet må de også gjennom kulturforståelse, norsk lovverk og hvordan norsk helsevesen er organisert.

– Imidlertid vil sykepleiere med utdanning fra Filippinene kunne gi god hjelp i den akutte situasjonen vi er i nå, sier Kari Dahl, som er førstelektor ved OsloMet.

– Men hvor god hjelp vil avhenge av språkforståelsen, og at de har noen til å følge seg for å se hvilken kompetanse de har.

– Min erfaring er at de er flinke på omsorg, hardt arbeidende og resurssterke, roser hun.