Kjøleskapet bugner av grønnsaker, tomater og økologiske bønner. Det grønne alternativet har fått 14-åringen i huset til å spise igjen. Men, sånn har det ikke alltid vært. Da husets datter var ti år forandret hun seg, forteller moren.
– Det var humørforandringer og hun ble mer aggressiv. I tillegg vernet hun veldig om seg og sitt.
Det grønne alternativet har fått jenta, som nå er 14 år, til å spise igjen. Karbohydrater var det første som forsvant fra kosten da jenta fikk spisevegring.
Foto: Anette SkafjeldDet var på kostholdet mor fattet mistanke. Etter hvert forsvant karbohydratene fra måltidene hun spiste, og kiloene raste av.
– Jeg tok henne med til legen. Legen fortalte hvor viktig karbohydrater er som byggesteiner for kroppen. Det virket som det nådde fram til henne, men det var bare for en stund.
Siden har hverdagen vært preget av mat og engstelse. På det verste veide jenta bare 34 kilo. Hun ble innlagt på sykehuset. Hun var både underernært og uttørket. Jenta ble i 2015 tatt ut av skolen, for hjertet hennes tålte ikke aktiviteten.
Flere svært unge
Spisevegring som anoreksi eller bulimi forbindes ofte med jenter i ungdomsskolealder og oppover. Men, også barn helt ned i 8–10 år sliter. Det forteller rådgiver Jorunn Gjerken, ved interesseorganisasjonen ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser.
ROS hadde i fjor 3.500 henvendelser og flere av familiene de har kontakt med har unge barn de er bekymret for.
– De yngste vi har hatt kontakt med er rundt åtte år. Det er foreldrene som tar kontakt fordi de har merket at barnet har problemer med å spise. I tillegg merker de at mat og kropp begynner å bli et vanskelig tema.
– Hva sier barna om dette?
– Noen sier at de ikke vet helt hvorfor de ikke spiser, andre sier de er redde for å legge på seg.
Gjerken presiserer at det er mange grunner som kan ligge bak at et barn ikke vil spise. Noen ganger har de opplevd store endringer i livet sitt, traumer eller kanskje mobbing.
Begynner allerede på barneskolen
Helsesøster Elin Klevberg har hørt barn skryte av at de er tynnere enn andre barn. Hun er skeptisk til at barn sammenligner seg med andre, blant annet på sosiale medier.
Foto: Anette Skafjeld / NRKVed helsestasjonen for ungdom i Hønefoss forteller helsesøster Elin Klevberg om sin bekymring. Hun jobber som helsesøster ved en av barneskolene i kommunen, og merker at allerede på første trinn snakker jenter om kropp.
– De er opptatt av det å være tynn og hvem som er tynnest. Jeg har hørt jentene si jeg er tynnere enn deg, og sånne kommentarer til hverandre. Jeg har hatt flere samtaler med jenter om dette, og de forteller at de synes det er ubehagelig.
Helsesøsteren forteller at hun kjenner til barn som er på Snapchat allerede som femåring. Elin Klevberg er redd barn i dag vokser opp med et fokus på kropp som blir tøffere og tøffere.
– Noe av det som overrasker meg, er hvor tidlig barn får lov av sine foreldre til å være på sosiale medier. Og der er det en massiv påvirkning på hvordan man skal se ut.
På bedringens vei
Jenta i Nedre Eiker er bedre nå. Hun har blitt 14 år og økt vekta med 12 kilo på et drøyt år. Moren ønsker å være anonym for å beskytte datteren sin.
Nå har hun begynt på en ny skole og spisingen går bedre.
– Det går i veldig riktig retning, men det kommer nok til å følge henne i flere år ennå.
