Et erfarent legelag uten tilgang til internett utfordres av et folkelag med nettbrett som hjelpemiddel. Legelaget er fast, mens folkelaget består av nye folk hver uke.
Hver uke møter lagene en rekke pasienter som har forskjellige diagnoser, og i løpet av programmet skal de finne ut hvilke diagnoser det er snakk om. De får gradvis kjennskap til pasientens historie. De får ta, smake, lukte og lytte på ting. De kan stille spørsmål og diskutere. Til slutt skal de komme med en konklusjon, og det laget som finner riktig diagnose på flest pasienter, vinner.
Folkelaget får lov til å søke på nettet så mye de vil. Legene må stole på sin egen kunnskap. De bruker vanligvis internett på kontoret, men hvor gode er de uten nett-tilgang? Holder kunnskapen og erfaringen deres mot all informasjonen folkelaget får tak i med sine nettsøk?