Det skjer hvis EU-kommisjonen innfører midlertidige antidumpingtiltak mot Norge. Straffetollsatsen for de fleste andrelakseoppdrettsselskapene i Norge blir etter EU-kommisjonens forslag på 16 prosent.
- Ikke samarbeidsvilllige
Grunnen til at EU foreslår 25 prosent i straffetoll til om lag 50 selskaper, er at de etter Kommisjonens mening ikke har vist vilje til å samarbeide med EU-kommisjonen. Avisen skriver at den har denne informasjonen fra kilder som arbeider med laksesaken i EU-kommisjonen.
– Dette har vi, i henhold til regelverket, anledning til å gjøre med selskaper som ikke viser vilje til å samarbeide med oss. Mangel på samarbeid går blant annet ut på at de ikke svarer på henvendelser fra oss, sier en av kommisjonskildene til Fiskaren.
Tre forskjellige tollsatser
I praksis vil Kommisjonen, hvis den bestemmer seg for å innføre midlertidige antidumpingtiltak, operere med tre forskjellige tollsatsregimer.
EU-LAKS: Norske lakseoppdrettere skal ikke være for trygge på at de unngår straffetoll fra EU
Den første gjelder de 10 selskapene som var med i undersøkelsen EU gjorde av norsk laksenæring i fjor og i vinter, og som vil få individuelle tollsatser. Deretter kommer 16-prosentgruppen som omfatter alle oppdrettsselskapene som viste vilje til å samarbeide. Til sist kommer 25-prosentgruppen, som omfatter de selskapene som, ifølge EU-kommisjonen, ikke viste vilje til samarbeid.
Antidumpingsaken henger sammen med den såkalte safeguard-saken. EU-kommisjonen innførte i februar i år nasjonale importkvoter for laks og minstepris på laks inn i EU fra Norge, Chile og Færøyene. Dette er anket og vil sannsynligvis falle i en avstemming i EUs ministerråd.
Mens de fleste mener at Kommisjonen ikke vil innføre antidumpingtiltak før safeguard-tiltakene er avviklet, er den ene av Fiskarens kommisjonsskilder av en annen oppfatning.
– Jeg anser sannsynligheten som større enn 50 prosent for at vi innfører midlertidige antidumpingtiltak før safeguard-tiltakene eventuelt blir avviklet, sier kilden ifølge avisen.