Statens forurensningstilsyn fikk beskjed i natt om at Staoils borerigg "Eirik Raude" slapp ut 1,6 tonn hydraulikk-olje - et stoff selskapet har tillatelse til å slippe ut én kilo av.
I spørretimen i Stortinget i dag måtte statsminister Kjell Magne Bondevik svare på hva myndighetene gjør - etter spørsmål fra SV.
- Dersom opplysningene dette utslippet er riktige, så er det helt uakseptabelt i forhold til de krav som stilles til leteboring i Barentshavet, svarte Bondevik.
Han fortalte at miljøverndepartementet i dag tidlig ba om en rapport fra Statens forurensingstilsyn, med gjenomgang av fakta i saken, og en vurdering av hvilke miljømessige konsekvenser utslippet kan få.
Bellona anmelder
Tidligere i dag varslet Bellona om at de anmelder Statoil på grunn av utslippet.
Miljøvernere har tidligere aksjonert mot at "Eirik Raude" skal bore i Barentshavet. (Foto: Bellona)
- Det er en helt uakseptabel mengde med ren gift som er sluppet ut, og dette er ikke tillat, sier leder i Bellona, Frederic Hauge.
Foreløpig er virksomheten på boreriggen stanset, men Bellona krever full stans i boringen.
Dette er det tredje uhellet med utslipp fra boreriggen "Eirik Raude" i løpet av få måneder, og hydraulikk-oljen som ble sluppet ut regnes som svært skadelig.
- Det er nettopp faren ved at så farlige stoffer skal slippe ut ved uhell som vi har påpekt i våre mange klager og høringsuttalelser. Dette har ikke blitt tatt alvorlig, sier Hauge.
- Begrenset mengde
Statoils letesjef for Barentshavet, Ørjan Birkeland, sier at det var en lekk slange som førte til utslippet.
Hydraulikkoljen er definert i såkalt "fareklasse rød", og er et stoff som ikke skal slippes ut. Selv om kravet er nullutslipp vil ikke Birkeland omtale utslippet som stort.
- 1600 liter er jo en begrenset mengde, men siden oljen er merket som rød tar vi denne hendelsen alvorlig, sier han.
Bellonaleder Fredric Hauge mener at det ikke er noen trøst at 1600 liter er lite i et stort hav.
Statoil startet å bore på Guovca-feltet 11 mil utenfor Berlevåg for litt over en uke siden. Prøveboringen i Barentshavet har vært omdiskutert, og miljøvernorganisasjonene har vært svært kritiske og uttrykt frykt for store skader i et sårbart havområde.