Som en av årets budsjettvinnere har Djupedal dratt i land en ny gigantsatsing på flere barnehageplasser.
Han får på plass fem nye undervisningstimer i grunnskolen. På ungdomsskolen får elevene tilbud om frukt og grønt. På videregående skole får flere elever gratis lærebøker.
Men derfra er det lengre mellom godbitene.
For lite, for sent
For kunnskapsministeren klarte ikke å roe ned universitets- og høyskolemiljøene etter hvileskjæret han innførte i fjor.
350 nye stipendiatstillinger er riktig nok langt mer enn mange av hans forgjengere har klart å fremskaffe.
Men for universitetene er det for lite, for sent.
Ifølge forskningsstiftelsen NIFU-step trengs 520 nye stipendiatstillinger hvert eneste år, for å nå den offisielle målsettingen om å bruke 3 prosent av BNP på forskning.
Og da er det ikke lenger snakk om å nå målet i 2010, slik Soria Moria-erklæringen la opp til, men 2020.
I tillegg reagerer universitetene og høyskolene sterkt på at de ikke får tilbakeført pengene de måtte kutte på drift i årets budsjett.
Hjertesak-departement
Da SV kom i regjering, var det viktig for partiet å samle hjertesakene i et eget oppvekstdepartement.
Djupedal skulle ta seg av opplæringen, oppfostringen og oppdragelsen av folket fra barnehagen og helt fram til både universitetsgrad og forskningsarbeid.
Men Djupedals kritikere mener de to siste budsjettene viser at Djupedals engasjement og hjerte ligger nærmere barna og grunnskolen enn på høyere utdanning og forskning.
Øystein Djupedal er en av statsrådene som har fått hardest medfart etter det dårlige SV-valget i høst.
Flere av hans egne partifeller har sagt han bør gå av.
Et alternativ som kan bli mer diskutert i ukene som kommer, er å dele opp det store Kunnskapsdepartementet - og igjen lage ett departement for barne- og familiesaker og ett for utdanning.
På kammerset i SV blir det nok diskutert hvor smart det var å samle så mange av partiets hjertesaker på én hånd.
