Landminer og konflikter møter Telenor i Myanmar

– Dette er et krevende land å gå inn i, innrømmer Petter Furberg (46) til NRK.

NRK møter Telenors ferske Myanmar-sjef i Yangons mest travle strøk. Her er høyhus, buddatempler og treskur i samme gate.

Vestlige forretningsfolk, munker, fattige mennesker i de tradisjonsrike draktene, enkle salgsboder og anleggsarbeidere, gamle, dårlige biler preger bybildet.

Det er regntid, luftfuktigheten er høy og varmen kvelende. Støynivået er høyt og det er folk overalt.

Krevende

Investeringen i det inntil nylig helt lukkete landet vil trolig være en av Telenors største utenlandssatsinger.

• Les også: Telenor får mobillisens i Myanmar

Hvor mye selskapet må bruke, vil de ikke avsløre ennå, men trolig dreier det seg om et par titalls milliarder kroner i investeringer.

Telenor har siden 1996 satset på Asia, med store investeringer blant annet i Thailand, India og Bangladesh.

Men ingen land har vært så dårlig utviklet som Myanmar, og ingen av landene har det vært så store utfordringer med infrastruktur og konflikter.

Landet har en dårlig utdannet befolkning, mangler veier, bankvesen, sykehus, strøm og telefonsystem. Myanmar lider av å ha vært et lukket land under et militærregime i femti år.

Landminer

Blant de utfordringene som møter Telenor i Myanmar er etniske konflikter, spørsmål om landrettigheter og ikke minst landminer.

• Les også FN-utsending angrepet i Myanmar

Myndighetene i Myanmar har inntil nylig benektet at det finnes landminer i landet, men har det siste året bedt om internasjonal hjelp for å rydde landminer.

Telenor har forpliktet seg til å skaffe 85 prosent av Myanmar telenett. Over tusen telefontårn skal bygges i områder med konflikter, hvor det ikke finnes veier, strøm og hvor folkegrupper ligger i konflikt med hverandre og hvor landminer ligger tett.

– Vi er klar over utfordringen med blant annet landminer, og vi setter sikkerhet til våre ansatte og underleverandører først, sier Furberg.

– Er det ikke trygt å gå inn i områder, så må vi droppe det.

På verdens minetopp

– Det er en av utfordringene landet står overfor når man skal gå over fra krigføring til fred, hvordan skal man få fjernet disse landminene, sier Camilla Buzzi, leder for Kirkens Nødhjelp i Myanmar.

Det finnes foreløpig ikke noen oversikt over hvor landminene ligger, men utbredelsen er særlig stor nord i landet, i grenseområdene mot Thailand og Kina.

Og fortsatt legges nye miner. Ingen har fått godkjenning av de lokale befolkningsgruppene til å kartlegge omfanget av miner.

Ett er sikkert, landmineproblemet er stort. Norsk Folkehjelp anslår at Myanmar er nummer tre på listen over land med flest landminer, etter Afghanistan og Columbia.

– Norsk Folkehjelp er engasjert for å rydde miner, forteller Andreas Indregaard, landsjef for Norsk Folkehjelp i Myanmar. Norsk Folkehjelp har hatt mange møter med Telenor for å sette dem inn i den vanskelige situasjonen i landet.

Indregaard forteller at alle parter i borgerkrigen har lagt landminer, og at det fortsatt legges nye. Foreløpig er rydding forsinket fordi de lokale befolkningsgruppene er redde for at en kartlegging og rydding kan ødelegge folkegruppenes forsvarsevne.

Dette kan derfor påvirke Telenors dekningsgrad i landet.

Korrupt land

Men utfordringene stopper ikke her. Myanmar er regnet for å være et av verdens mest korrupte land. Folk er fattige, det finnes ikke et banksystem og all økonomi er basert på kontantbetaling. Da er det ikke alltid like lett å ha oversikt over hvor pengene går.

• Les også. Suu Kyi vil bli president i Myanmar

– Alle forsøker seg på bestikkelser i dette landet, og det er en veldig stor utfordring for selskaper som vil etablere seg her, sier Vicky Bowman. Hun har tidligere har vært britisk ambassadør til landet, og er nå direktør for et selskap som jobber for bærekraftig utvikling i Myanmar.

Hun mener at skal man unngå korrupsjon må selskaper være bevisste og tydelige.

Alle forsøk på korrupsjon må kommuniseres utad i det offentlig rom. Åpenhet og gjennomsiktighet er veien å gå for å bekjempe dette, fremhever Bowman.

Telenorsjefen tror de skal unngå korrupsjon.

– Vi har nulltoleranse for korrupsjon, det vil vi kommunisere til alle samarbeidspartnerne våre. Ting får heller ta mer tid, sier Furberg.

Telefon for de få

Foreløpig er mobiltelefoni forbeholdt de få. Det er begrensninger på antall SIM-kort som kan selges, svartebørsmarkedet er stort, og folk må betale mellom 100 og 200 dollar for et sim-kort.

Da NRKs reporter besøkte landet, leiet jeg mobiltelefon for mange hundre kroner på flyplassen. Den mobilen virket bare i Yangon-området, og folk hjemmefra kunne ikke nå meg med den.

Telefondamer

Mangelen på telefoni har ført til at det finnes telefonboder på hvert gatehjørne.

Overalt sitter kvinner og jenter i treskur med en eller flere telefoner, de lever av å leie ut telefonen sin.

Disse mister levebrødet når Telenor neste år starter utbyggingen.

– Vi håper at flesteparten av disse kvinnene vil fortsette virksomheten ved å selge våre SIM-kort, forteller Furberg.

Det er mye å sette seg inn i for den ferske Myanmar-sjefen, og det er mange hindringer på veien.

Det norske selskapet har sammen med en Qatar-basert gruppe fått det første tilsagnet på å bygge ut telenettet i landet.

Nå venter sluttforhandlinger før den endelige lisensavtalen skrives i løpet av noen uker.

Foreløpig holder Telenor til på et hotell og staben teller bare syv personer, men i løpet av noen måneder regner selskapet med å telle tusen ansatte.

I alt vil tre tusen arbeide for Telenor og underleverandører når selskapet er helt oppe og står.

– Vi starter utbyggingen i andre kvartal neste år, og regner med å være representert i hele landet i løpet av 2014. Om fem år er vi ferdig utbygget i landet.

– Det er både spennende og givende å være med å bygge dette landet som trenger alt. Om fem år vil vi se på satsingen som en stor suksess, sier Furberg.

Utviklingen av et fungerende nett vil være en nødvendig motor for den økonomiske veksten i det før lukkete landet Myanmar.