Ifølge de Braathens-ansattes prosessfullmektig, Einar Engh, ga Reitan i et intervju med Stavanger Aftenblad 2. mars i fjor et juridisk bindende løfte om at de ansatte i
Braathens og SAS skulle behandles likt i tilfelle det ble oppsigelser som resultat av SAS sitt oppkjøp av Braathens.
Dette løftet har ikke SAS holdt, ifølge de 369 bakkeansatte i Braathens som ble oppsagt i forbindelse med oppkjøpet, og det er bakgrunnen for rettssaken.
Reitan har sagt at han ble feilsitert av avisen, men dette er senere imøtegått av avisens journalist i retten, og det ble også tilbakevist av Engh onsdag.
Fra SAS sin side er det også tidligere uttalt i rettssaken at Reitan ikke hadde fullmakt til å gi et bindende utsagn om likebehandling fordi saken ikke var klarert internt i SAS. Også dette ble imøtegått av Engh, som krevde at de 369 ansatte blir tatt tilbake i arbeid i SAS sitt bakketjenesteselskap, Scandinavian Ground Handling Service (SGS).
Inngått avtale
Dersom tingretten kommer fram til at SAS ikke kan innfri løftene, må saksøkerne få erstatning, hevdet Engh. Han opplyste også at prosessfullmektigene til de to partene i saken har inngått en avtale om at de ikke vil be retten ta stilling til størrelsen på et eventuelt erstatningsbeløp. Retten skal bare ta stilling til om det er grunnlag for erstatning eller ikke, er partene blitt enige om.
Da Braathens-sjefen Arne Jensen i mai 2001 informerte de ansatte om at SAS skulle ta over selskapet, sa han at ingen skulle miste jobben i forbindelse med overtakelsen, prosederte Engh. Men Jensen sa også at man neppe ville opprettholde begge bakketjenestene i selskapene. Dette ville føre til at noen ble overflødige, men veksten i flytrafikken ville absorbere dem som ble overtallige.
På et såkalt kick off-møte vinteren 2002 ble det imidlertid klart at mange i bakketjenestene i de to selskapene ville bli overtallige på grunn av sammenslutningen. Men de ansatte i Braathens fikk likevel en følelse av at de ville bli likestilt med de SAS-ansatte i forbindelse med oppsigelser.
Også lederne i Braathens og mellomledere i SAS fikk inntrykk av at det skulle skje en likebehandling av de ansatte i de to selskapene når bakkevirksomheten skulle samles i SGS, opplyste Engh.
Virksomhetsoverdragelse
Også spørsmålet om det nye bakketjenesteselskapet, SGS, er å betrakte som en såkalt virksomhetsoverdragelse eller en såkalt outsourcing, var et punkt Engh var innom flere ganger. Hva som er tilfelle på dette punktet av avgjørende for hvilke rettigheter de Braathens-ansatte har i forbindelse med SAS' oppkjøp og omorganiseringen av bakketjenesten.
Dersom SGS defineres som virksomhetsoverdragelse, vil det gjøre at de Braathens-ansattes krav står sterkere. Engh sa i retten at det ved flere møter og anledninger i forbindelse med overtakelsen ble slått fast at det dreide seg om en virksomhetsoverdragelse. Ifølge Engh er de oppsagte Braathens-ansatte å betrakte som ansatte i SGS.
Prosedyren onsdag dreide seg ellers nettopp om SAS kan betraktes som arbeidsgiver og med arbeidsgiveransvar for de oppsagte. Innfløkt juss, var betegnelsen advokat Kjetil
Edvardsen brukte da han foredro denne delen av prosedyren. Den fortsetter på vegne av de Braathens-ansatte torsdag. Først mandag slipper prosessfullmektigene til SAS og Braathen til i retten med sin prosedyre.