Den nye strategien er blitt diskutert i møter mellom advokater og hedgefondene, skriver The New York Times.
Muligheten for å bruke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er blitt aktuell etter at den greske statsministeren Lukas Papademos denne uken varslet en mulig lovendring som kan tvinge alle private kreditorer til å gå med på en nedskriving av gresk gjeld på minst 50 prosent. Men han føyer til at han fortsatt har tro på at de vil akseptere en avtale frivillig.
Juridiske eksperter argumenterer for at domstolen vil kunne behandle saken som et brudd på eiendomsretten, for i henhold til europeisk lovgivning hører eiendomsretten innunder menneskerettighetene.
Mye på spill
Diskusjonene mellom greske myndigheter og landets private kreditorer om en nedskriving av den enorme statsgjelden er nå inne i en kritisk fase, skriver internasjonale nyhetsbyråer.
Også fredag var det duket for møter mellom Papademos og International Institute of Finance (IIF), som representerer 450 finansinstitusjoner over hele verden. Den greske regjeringen har uttalt at den tror på en avtale i løpet av uken.
Samtidig har finansminister Evangelos Venizelos møter med utsendinger fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), som er klare med et nytt kriselån på 130 milliarder euro hvis avtalen med de private kreditorene går i boks.
Diskusjonene handler trolig om muligheten for ytterligere budsjettkutt i Hellas. Greske arbeidstakere frykter nå at både minstelønna og en ordning som kan sammenlignes med norske feriepenger forsvinner.
Hvis ikke nedskrivningen og kriselånet kommer på plass, vil ikke grekerne kunne innfri gjeldsinnbetalinger som forfaller i mars. Det betyr i realiteten en statskonkurs.
Risikable oppkjøp
Markedsverdien på gresk statsgjeld er langt lavere enn pålydende, og blant hedgefondene er det de som har kjøpt opp gresk statsgjeld til en verdi av 40 prosent av pålydende i håp om å tjene penger.
Med de store eurolandene Tyskland og Frankrike i ryggen forsøker statsminister Papademos nå å presse de private kreditorene til å gå med på betingelser som vil føre til at lånene som ble gitt Hellas i realiteten mister 60–70 prosent av sin verdi. Det betyr i så fall at ikke bare europeiske storbanker, men også de risikovillige hedgefondene kommer til å tape penger.
Rentestrid
Årsaken til at verditapet blir mer enn nedskrivningen på 50 prosent er at Hellas krever en lavere rente og lengre nedbetalingstid på gjeldspapirene som skal erstatte de gamle.
Ikke navngitte kilder har uttalte at de private kreditorene vil bli tvunget til å godta en rente på under 4 prosent enten de vil eller ikke.
– Dette er et avgjørende øyeblikk for oss. Tiden for spissfindigheter er over. Disse gutta er nødt til å godta alt, sa en gresk tjenestemann til The New York Times tidligere i uka.