Finansministrene i EU håper å komme nærmere en enighet under de ekstraordinære møtene i Brussel tirsdag kveld.
Men få tror på en avtale før Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy møtes fredag.
Håpet er at de to tungvekterne kan bli enige om en avtale som deretter blir banket gjennom av hele Unionen på det ordinære finansministermøtet mandag, skriver Financial Times.
Private bidrag
Tirsdag ettermiddag møtes først eurosonens finansministre, før alle de 27 finansministrene møtes til en arbeidsmiddag senere på kvelden.
– Det kan godt hende at vi må arbeide med flere løsninger. Men vi må forsøke å minske antall alternativer, slik at veien videre blir mer meningsfull, sier en kilde til FT.
Striden står om private eiere av greske statsobligasjoner skal bli bedt om å bytte dem mot nye med en lengre tidshorisont, slik at Hellas får mer tid på seg til å betale tilbake gjelden sin.
Trygg på avtale
Tyskland støtter en slik ordning, mens Den europeiske sentralbanken (ECB) er skeptisk og mener det i praksis betyr at Hellas ikke er i stand til å gjøre opp for seg.
EUs økonomikommissær Olli Rehn er trygg på at EU-landene og ECB kommer til en enighet.
– Vi står ikke så langt fra hverandre som enkelte tror, sa Rehn foran møtene i Brussel tirsdag ifølge nyhetsbyrået AFP.
172 milliarder euro
Hva EU-lederne faller ned på, blir avgjørende for hvor mye ny økonomisk hjelp Hellas får fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Det antas at Hellas trenger 172 milliarder euro til utgangen av 2014, ifølge FT. Av disse er 87 milliarder allerede i havn gjennom eksisterende lån fra EU/IMF, samt 30 milliarder fra privatiseringsprosjekter.
De resterende 85 milliardene må komme fra nye lån fra pengefondet og EU, eller ved å overtale private kreditorer til å godta en utsettelse av tilbakebetalingen.
- LES OGSÅ: Økonomer advarer Hellas
Laveste kredittvurdering
Standard and Poor's nedgraderte mandag Hellas' kredittverdighet med tre hakk til CCC, det laveste trinnet på skalaen. Kredittvurderingsbyrået mener risikoen for at landet ikke vil klare å betjene gjelden sin, har økt betraktelig.
Hellas mener på sin side at byrået overser regjeringens tiltak for å unngå problemer med å oppfylle låneforpliktelsene, samt grekernes generelle vilje til å planlegge sin fremtid i eurosonen.
