Driftsutgiftene hos landets NAV-kontorer økte med 26 prosent fra 2007–2010. Likevel har ikke saksbehandlingstiden gått ned, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen.
Den store økningen i ressursene til NAV skulle føre til at bunken av ubehandlede saker ble mindre, og saksbehandlingstiden kortere.
Men det har i liten grad blitt resultatet, skriver riksrevisor Jørgen Kosmo i en rapport som ble offentliggjort tirsdag.
Rapporten viser at de NAV-ansatte kun bruker 60 prosent av sin samlede arbeidstid til saksbehandling.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Rettssikkerhetsrisiko for brukerne
Rapporten viser til at antall klagesaker økte med 20 prosent fra 2008–2010.
Samtidig ble hvert tredje vedtak som det ble klaget på, omgjort, etter behandling hos NAVs fylkeskontorer. Deretter ble mellom 10–20 prosent av klagene som ble opprettholdt, omgjort av NAVs klageinstans.
– Riksrevisjonen mener at ulikheten i saksbehandlingspraksis mellom fylkene og den høye omgjøringsprosenten i forvaltningsenhetene er en rettssikkerhetsrisiko for etatens brukere, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Han sier at han er overrasket over at det omgjøres så mange vedtak, og at det tyder på at saksbehandlingen i første omgang har vært for dårlig.
Kun Oppland fylke som hadde en saksbehandlingstid for alle ytelser som var innenfor de fastsatte kravene, ifølge Riksrevisjonen.
Og det er enorme forskjeller i hvor lang tid forbrukerne må vente på å få svar når de fremsetter krav.
I Oslo er eksempelvis normtiden i hjelpestønadssaker 7 ganger så lang som i Oppland.
LES OGSÅ:
– Må fordele ressursene annerledes
Hvis NAV skal nå målene som Stortinget har satt, er det nødvendig at pengene må fordeles på en annen og mer effektiv måte enn i dag, skriver Riksrevisjonen i rapporten.
– Det er nokså uforståelig at fordelingen av ressursene ikke er gjort annerledes, sier Kosmo. Arbeidsdepartementet må sørge for at etaten fordeler og bruker ressursene på en effektiv måte, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
I rapporten viser Riksrevisjonen til de store fylkesvise forskjellene i produktiviteten, og hvor mange saker som faktisk behandles.
NAV i Nord-Trøndelag har for eksempel 50 prosent høyere bemanning per innbygger enn NAV i Hedmark, til tross for at Nord-Trøndelag mottok færre saker pr. innbygger.
De mest produktive fylkene har også de beste resultatene når det gjelder blant annet saksbehandlingstider og oppfølging av brukere.
– Det er ingen motsetning mellom høy produktivitet og god kvalitet, snarere tvert imot, sier Kosmo.
LES OGSÅ:
Endret ressursfordeling
Direktør i NAV, Bjørn Gudbjørsgsrud, forklarer ressursfordelingen til de ulike fylkene med at modellen er basert på game modeller for å beregne trygd og Aetat.
– Disse tok ikke i tilstrekkelig grad høyde for utfordringene i de enkelte fylkene. Samtidig har det også vært slik at fylker som i perioder har slitt med å behandle nok saker har fått tilført ekstra ressurser, sier Gudbjørgsrud.
Han mener dette har vært nødvendig for å holde saksbehandlingstiden nede, og for å sikre lik behandling på tvers av fylkene.
– I tillegg har vi fra og med 2012 endret ressursfordelingen mellom fylkene, sier NAV-direktøren, og forklarer at midlene nå blant annet skal tildeles etter hvor mange saker hvert enkelt fylke har.
– Klaging betyr rettssikkerhet
Gudbjørgsrud er ikke enig i at det at 1 av 3 klagere får medhold tyder på for dårlig saksbehandling.
– Det er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp for offentlig forvaltning og NAV at den enkelte bruker har adgang til å klage, sier Gudbjørgsrud, og legger til at det har blitt opprettet et nytt servicesystem for klager i NAV.
– Poenget er at vi skal lære av eventuelle feil vi gjør, og bli litt bedre hver dag. I en del saker kan det også være slik at det mangler relevant dokumentasjon. Når denne kommer på plass, og er av en slik karakter at det har betydning for utfallet i saken, kan dette bety at en sak omgjøres, sier Gudbjørgsrud.
Han mener også det bidrar til rettssikkerheten at det er flere muligheter til å klage innad i NAV-systemet.
– Økning av klagesaker kan ikke tas til inntekt for dårligere kvalitet i saksbehandlingen, mener Gudbjørsrud, som også mener justering av praksis på enkeltområder kan føre til at brukernes forventninger i perioder ikke samsvarer med NAVs praksis, og slik sett bidra til mange klager.
– Vi er rimelig trygge på at kvaliteten i saksbehandlingen er bedre nå enn for få år tilbake, noe også undersøkelser understøtter, sier Gudbjørgsrud.
