– Oljeindustriens Landsforening (OLF) har brukt en relativt liten konflikt for å vise at de har makt, og at de ikke vil ha opposisjon eller motstand, sier professor i petroleumsøkonomi, Øystein Noreng, til NRK.
Rett etter midnatt tirsdag ble det klart at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm gikk inn med tvungen lønnsnemnd i arbeidslivskonflikten i oljebransjen.
Dermed ble det ikke noe av lockouten som arbeidsgiverne hadde varslet, og de 700 arbeiderne som hadde streiket siden 24. juni må tilbake på jobb.
- BAKGRUNN:
Fagforeningene raser, og mener regjeringa har latt seg bruke av arbeidsgiverne.
- Les også:
Se faktabokser om lockout og tvungen lønnsnemnd til høyre i saken.
Mener regjeringa gikk på limpinnen
Også professor Noreng er overbevist om at OLF truet med lockout for å få slutt på streiken gjennom tvungen lønnsnemnd.
– Mitt syn er at dette bærer preg av å være en panikkreaksjon. Regjeringa kunne ha ventet noen dager, det ville ha satt arbeidsgiverne i en kattepine, sier han.
Men ifølge Bjurstrøm måtte regjeringa gjøre noe for å hindre at aktiviteten på norske oljeplattformer ble lagt død.
En lockout ville ført til at 6500 arbeidere ble nektet å gå på jobb. All produksjon av olje og gass på norsk sokkel ville ha stanset opp i løpet av få dager.
– Når man ser at store samfunnsmessige konsekvenser står på spill, så er det slik at regjeringa kan gripe inn med tvungen lønnsnemnd, sa Bjurstrøm til NRK natt til tirsdag.
Avdramatiserer konsekvensene
På forhånd hevdet arbeidsgiverne at lockouten de selv valgte å true med, ville ha medført at Norge tapte 1,8 milliarder kroner i døgnet. De advarte også om at kun den gassen som var igjen i rørene kunne blitt eksportert ut i Europa.
Kort sagt – inntektene til statskassa og Norges renommé som en stabil gassleverandør sto på spill.
LO-forbundet Industri Energi avfeier dette som skremselspropaganda, og får delvis medhold av Noreng.
Professoren har ingen tro på at noen dager med lockout hadde ødelagt Norges gode navn og rykte.
– Nei, ikke i det hele tatt. Hadde den pågått i flere uker hadde det vært ille. Hadde den pågått i fem, seks dager, så hadde arbeidsgiveren bare fått seg en støkk.
– Streiken har kostet 3,1 milliarder
DYR STREIK: Eli Ane Nedreskår, infosjef OLF, er uenig i at streiken har vært en liten konflikt.
Foto: Oljeindustriens Landsforening (OLF)Men ifølge OLF har arbeidsgiverne allerede fått seg en kraftig støkk.
– For oss har ikke dette vært en liten konflikt, vi har tapt til sammen over 3 milliarder kroner på denne streiken som varte i 16 dager, sier informasjonssjef Eli Ane Nedreskår til NRK.no.
Ifølge beregninger fra bedriftene som er rammet av streiken, har de tapt i snitt 150 millioner kroner per døgn på at de ikke har fått produsert like mye olje og gass som de hadde budsjettert med.
– Så sier noen at det blir jo liggende der. Men det er ikke sånn at når de åpner brønnene igjen, så fosser det ut mer enn de hadde regnet med (...) Vi klarer ikke tjene de pengene i år, og bedriftene budsjetterer jo for ett år av gangen, sier Nedreskår.
Ifølge OLF har andre utgifter knyttet til streiken, som for eksempel produksjonsstoppen på industrianlegget på Tjeldbergodden, medført at bedriftene har tapt om lag 50 millioner i døgnet.
– Vi kunne ikke sitte stille å se på at bedriftene tapte penger for hver dag som gikk, og det for et krav vi ikke ville innfri, sier Nedreskår.
Gamblet på arbeidstakernes lønnsnemnd-frykt
Hun hevder lockout var eneste vei ut, men avviser at de spekulerte i at regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
I stedet gamblet OLF på at motpartens frykt for tvungen lønnsnemnd skulle presse dem til å godta tilbudet som lå på bordet.
– Vi håpet at det ville føre til at fagforeningene revurderte tilbudet vårt, sier Nedreskår og påpeker at historien har vist at pensjonsrettigheter sjelden blir et tema når Rikslønnsnemnda overtar en lønnskonflikt.
– Derfor trodde vi kanskje at de ville godta tilbudet, nå risikerer de å få en dårligere avtale enn de hadde fått, sier Nedreskår.
