Gjemte vaskemidler for å skjule sykdom

Da Ørjan gikk på ungdomsskolen, begynte han å vaske seg ofte. Han unngikk å ta på ting han ikke visste var rent.

Han var redd for at telefoner og fjernkontroller kunne være møkkete og fulle av bakterier. Ørjan kunne bruke opp to håndsåper om dagen.

– All vaskingen gjorde at huden sprakk opp. Jeg fikk eksem og store smerter, sier han.

Ørjan hadde utviklet vasketvang.

– Jeg visste innerst inne at det ikke var nødvendig å vaske, men gjorde det likevel, sier han.

Tankene overstyrer

Bjarne Hansen er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og ekspert på tvangslidelser.

– Personer med tvangslidelser (OCD) utfører tvangshandlinger for å forsikre seg om at det de er redde for, ikke skal skje, forklarer han.

Tvangshandlingene kan være overdreven vasking, eller andre ritualer som en gjentar helt til redselen roer seg.

– Dette kan dempe uroen på kort sikt, men bidrar til å opprettholde problemene, sier han.

Dette er ifølge psykolog Hansen viktige tegn på tvangslidelse:

NRK forklarer

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

1. Plages du av at det stadig dukker opp ubehagelige tanker?

Dette kan være tanker om at du kan bli rammet av en alvorlig sykdom, at du har glemt noe viktig som å slå av kokeplater, at noen du bryr deg om kan rammes av ulykke, eller at du kan komme til å utføre handlinger du ikke ønsker å utføre.

 

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

2. Er dette tanker du opplever som meningsløse eller sterkt overdrevne?

Er det slik at tankene oppleves som meningsløse, kan du likevel synes at det er vanskelig å slå de fra deg. Grunnen kan være at du tenker at det er en sjanse for at det kan komme til å skje hvis du ikke gjør noe for å forhindre det.

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

3. Må du gjøre visse handlinger?

Du opplever at du for eksempel må vaske deg overdrevent mye eller ordne ting på en bestemt måte.

Du prøver å dytte bort de ubehagelige tankene, eller forsøker å forsikre deg om at det du får tanker om ikke skal skje.

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

4. Opptar tankene så mye tid at det er plagsomt?

Du bruker mer enn en time hver dag på tankene og handlingene, eller det dukker opp så ofte at det er plagsomt og hindrer deg i å leve slik du skulle ønske.

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

Hva om du har tvangstanker av og til?

Dukker de ubehagelige tankene opp fra tid til annen uten at det utgjør betydelig ubehag eller forstyrrer livet ditt, er dette helt normalt.

 

Fire tegn på at du kan ha en tvangslidelse

Hva hvis tankene og handlingene preger hverdagen?

Plages du så mye at det går utover hverdagen din, bør du ta kontakt med fastlegen. Ved mistanke om tvangslidelse skal det være lav terskel for henvisning til et OCD-team, som har spesialkompetanse. Det finnes svært god behandling for tvangslidelse, og de fleste vil gjennom dette oppleve betydelig bedring.

Martin ble kvitt tvangslidelsen på fire dager

Forrige kort

Neste kort

Mamma fant vaskemidler på rommet

Ørjan prøvde lenge å skjule vasketvangen. Skulle han åpne en dør, tok han genseren over hånda for å unngå å ta på dørhåndtaket.

Han fant på unnskyldninger om folk spurte om hvorfor. Etter hvert unngikk han sosiale ting som overnattingsturer og bursdager.

En dag fant mamma rengjøringsartikler bak kommoden på soverommet hans.

Da fortalte han foreldrene hvordan han hadde det. Men det gikk flere år før Ørjan ville ta imot hjelp.

Han fikk psykologhjelp til å håndtere angsten, og ikke gi etter for tvangstankene.

– Det finnes god behandling for tvangslidelse, sier Bjarne Hansen.

– Gjennom behandling kan en få hjelp til å forstå at tankene er normale og ufarlige – og hjelp til å oppsøke det en frykter og trene på å bryte mønsteret. Gjennom dette kan de fleste bli fri fra tvangen.

– Snakk om det

– Mange kan ha tendenser til tvangstanker eller handlinger, sier Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

– Når det reduserer livskvaliteten, er det viktig å snakke med noen, sier hun.

Er man i tvil om noe er unormalt, så snakk med en venn, helsesykepleier eller en kul onkel. De fleste vil da få en korrigering på om det høres greit ut eller ei.

– Det er viktig at man tør å be om hjelp, ellers blir det bare verre, sier Ørjan.

Å få hjelp er nøkkelen til å få det bedre, mener han.

I dag har Ørjan det mye bedre, og fungerer godt i hverdagen. Han takker familien for støtten.

Se Ørjan i TV-programmet «Hva feiler det deg?»:

Hvor mange riktige diagnoser klarer du?

Test deg selv