|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Lærdal: Strandsitjarar og handverkarar i LærdalAlt i 1664 var det 60 personar busette i den vesle husklynga på Lærdalsøyri. Dette var såkalla strandsitjarar - jordlause husmenn som livnærte seg og sine med arbeid på gardane og tilfeldig handverk. Publisert 23.01.2002 09:19. Oppdatert 31.01.2002 11:25.Ei anna gruppe var sjuke og skrøpelege fattigfolk som levde på almisser. Elles i Sogn og Fjordane finn vi liknande strandsitjarmiljø m. a. i Sogndalsfjøra, Vikøyri og på Nordfjordeid. På desse stadane var det såkalla "almenningar" der bygdefolket kunne setje opp naust og lagre varer for utskiping. På desse almenningane slo jordlause småkårsfolk seg til. Her budde dei i små stover - eller i andre etasje på dei store nausta som etterkvart vart sette opp langs "kanalen" som gjorde at det var seglande frå fjorden og heilt opp til noverande sentrum.
På 1700-talet voks folketalet på Lærdalsøyri, og ved folketeljinga i 1801 var det 109 personar.
Kremmar og gjestgjevarFrå 1600-talet hadde Lærdalsøyri 2 handelsmenn og gjestgjevarar med kongeleg privilegium. I 1801 er det berre Lars Mathisen Hille som driv. Han var største grunneigar og hadde 5 tenestejenter og ein butikkdreng i teneste.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|