– Muslimer bidrar til jødehets

– Vi må våge å snakke om jødehetsen, selv om den ofte kommer fra muslimer, sier Sara Azmeh Rasmussen.

Debatt på Litteraturhuset

I panelet satt Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, skribent og samfunnsdebattant Sara Azmeh Rasmussen, forskningsleder Claudia Lenz ved Wergelandsenteret og forfatter og journalist Mona Levin.

Foto: Even Kjølleberg / NRK

– Det er dessverre grunn til å tro at jødehets er et utbredt problem. Spesielt gjelder dette i Oslo-skolene, som i fjor kunne melde om store problemer, sier Sara Azmeh Rasmussen, profilert samfunnsdebattant og vinner av årets Fritt Ord-pris, til NRK.

Sara Azmeh Rasmussen

– Hat er hat. Vi må være helt tydelige på at det ikke har en plass i vårt eget samfunn, sier Sara Azmeh Rasmussen.

Foto: Scanpix

Mandag 7. mai møtte hun blant annet kunnskapsminister Kristin Halvorsen til en direktesendt debatt om jødehets, på Litteraturhuset i Oslo.

Over 400 mennesker møtte opp til arrangementet, som var i regi av NRK, i samarbeid med Aftenposten.

I panelet satt i tillegg til Rasmussen og Kristin Halvorsen, forskningsleder Claudia Lenz ved Wergelandsenteret og forfatter og journalist Mona Levin.

Mobbing og trakassering

I mars 2010 kunne NRK Dagsrevyen fortelle om økende muslimsk jødehat på skoler i Norge og Sverige. Som et resultat av dette la Utdanningsetaten i Oslo i fjor frem en rapport, der det kom frem at ett av tre jødiske barn regelmessig ble utsatt for rasisme, mens for eksempel bare fem prosent av muslimske barn kunne melde at de hadde opplevd det samme.

Rapporten kunne blant annet fortelle om utstrakt mobbing og trakassering av jødiske skolebarn, og at problemet var økende.

Les: Ett av tre jødiske barn hetses på skolen

Rasmussen tror bakgrunnen for økningen i hetsing av jøder er en blanding av rester av gammelt tankegods hos nordmenn, og et tydeligere jødehat i enkelte innvandrermiljøer.

– Siden fordommene mot jøder ofte kommer fra muslimer, blir det vanskelig å bruke de rette ordene om problemet. Mange er redde for å bidra til økt skepsis mot islam, sier hun.

– Hat er hat

Rasmussen er klar over at det er en vanskelig problemstilling, spesielt siden det i dette tilfellet handler om hat og fordommer mellom to minoriteter. Hun mener det er en svært trist utvikling, og at de demokratiske kreftene i Norge må våge å stå opp mot den.

– Samfunnet må reagere med informasjon og åpenhet. Enten hetsen kommer fra en hjemlig majoritet eller fra minoriteter, bør den kalles ved sitt rette navn. En minoritet kan ikke kreve dispensasjon fra visse demokratiske plikter ved å vise til sin egen utsatthet. Hat er hat. Og vi må være helt tydelige på at det ikke har noen plass i vårt samfunn, avslutter hun.

Video Jødehat i Osloskolen

Østlandssendingen laget denne reportasjen om jødehat i Osloskolen.

Kartlegger holdninger til jøder

I 2009 fikk Holocaustsenteret i Oslo en forespørsel fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om lage en undersøkelse som skal kartlegge nordmenns holdninger til jøder.

Denne undersøkelsen vil bli lagt frem 29. mai.

I følge Øivind Kopperud, som er en av forskerene som jobber med dette prosjektet, er det vanskelig å si noe om hvor stort problemet med jødehets er i Norge.

Øivind Kopperud

Øivind Kopperud kartlegger nordmenns holdninger til jøder.

Foto: HL-senteret

– I og med at vi har sett på holdninger, og ikke de antisemittiske handlingene, har vi ikke noen konkrete tall på omfanget. Samtidig har det jo kommet frem at mange jødiske barn og skoleungdommer har blitt møtt med antisemittisk hetsing i forskjellige sammenhenger, og at dette dessverre er et alt for utbredt problem.

Kopperud tror et eget register hos politiet som registrerer antisemittiske handlinger ville kunne være med på å gi en bedre pekepinn om størrelsen på problemet.

Drapstrusler, hærverk og sjikane

Politiet har i dag ikke noe slikt register, men Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) kunne tidligere i år melde at de i løpet av en måned på egen hånd hadde registrert elleve tilfeller av sjikane, hærverk og trusler.

Dette inkluderte blant annet flere drapstrusler og hets mot en jødiske gravferd i Oslo.

• Les: Krav om registrering av jødehat

– Jeg tror at denne hetsingen kommer fra flere kanter. Ta for eksempel det faktum at uttrykket «jævla jøde» igjen har fått sin renessanse i det norske språket. Tenk hvordan dette må føles for de jødiske barna som overhører noe slikt, sier Kopperud.

– Skiller ikke mellom Israel og jøder

Kopperud tror jødehetsen ofte handler om gamle fordommer som aktiviseres ved for eksempel konflikten i Midt-Østen, og at mange ikke klarer å skille mellom den israelske staten og jøder generelt.

– Det er dessverre slik at mange jødiske barn forteller at de blir utsatt for hetsing fra muslimske skoleungdommer i forbindelse med situasjonen i Midt-Østen. Vi har også hatt store demonstrasjoner mot den israelske ambassaden hvor parolene i stor grad har gått på jødene, og ikke på den israelske regjeringen.

Kopperud mener samfunnet må ta de jødiske erfaringene på alvor, og kan fortelle at det i tillegg til undersøkelsen han jobber med, er flere prosjekter og utvalg som jobber med disse problemstillingene.

– Samtidig må dette arbeidet fortsette innenfor skole, utdannelse ved universiteter og høyskoler og ved at media fortsetter å sette søkelys på dette. Antisemittisme handler ikke bare om de jødene som blir utsatt for dette, men også om oss selv som samfunn.

Video Debatt om jødehat

Direkte fra Litteraturhuset i Oslo i samarbeid med Aftenposten. Debattledere: Ellen Wesche-Guttormsen, NRK og Knut Olav Åmås, Aftenposten. Programleder: Kirsti Kraft.

Debatt fra Litteraturhuset: Det nye jødehatet

Hva skyldes de nye antisemittiske utslagene i Norge? Hvorfor vekker hets mot jøder så lite debatt her i landet? Hvordan kan samfunnet reagere på det nye jødehatet?

Panel: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, skribent og forfatter Sara Azmeh Rasmussen, journalist og forfatter Mona Levin og forskningsleder ved Wergelandsenteret Claudia Lenz.

Debattledere: Ellen Wesche-Guttormsen, NRK og Knut Olav Åmås, Aftenposten. Programleder: Kirsti Kraft.

Direkte fra Litteraturhuset i Oslo i samarbeid med Aftenposten. Blir også sendt på NRK2 tirsdag 8. mai kl 11.00 og søndag 13. mai kl 12.45.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no