Det er 17. mai 2021 i Trondheim, et drøyt år etter at koronaviruset først traff Norge.

Bunadene ligger klare, dressene er strøket.

Det er duket for feiring.

– Det var full fest. Folk var på leting etter skjenk, forteller Bendik Rognes (23) som møter NRK på Solsiden i Trondheim.

Han og vennene var innom mange utesteder og fester på 17. mai. Selv har han aldri testet positivt på korona.

Denne dagen skal også fire andre personer gå ut og feire nasjonaldagen i Trondheim.

De har alle nylig vært i kontakt med andre som er koronasmittet, men de har ingen symptomer selv.

Høyst sannsynlig er de også selv smittet. En av dem brøt en karantene.

Alle gleder seg til å feire nasjonaldagen. De drar til et utested.

Bare noen timer på et utested. Hvordan kan likevel så mange bli smittet? Vi kommer tilbake til det.

Når én smitter mange

Du har kanskje hørt begrepet før i løpet av pandemien.

«Superspredere».

Det er nemlig slik at noen skiller ut veldig mye virus, uten å nødvendigvis være klar over det selv.

De kan bli superspredere hvis de møter mange mennesker.

– Jeg synes det er et litt komplisert ord.

Kommunens overlege Eli-Anne Emblem Skaug ser ut i møterommet der vi intervjuer henne på Statens Hus i Trondheim.

– Det er ingen som har noen moralsk skyld om det blir en smittehendelse. Så lenge man ikke har gått ut og vært syk, bevisst. Så lenge man har fulgt smittevernrådene og har hatt et normalt liv.

Skaug leder teamet med smittesporere som har hatt én tanke i hodet når de går på jobb: Finne de koronasmittede.

Siden pandemien startet har de tatt «et femsifret antall telefoner», anslår Skaug.

Noen av telefonsamtalene er tyngre enn andre.

De er til personer som selv skjønner at de har smittet veldig mange.

– Vi har jo erfart at noen selv har oppdaget at de har vært kilden til at flere har blitt smittet. De har vært veldig lei seg. Veldig lei seg. Tatt det veldig tungt. Vært redd for liv og helse til andre.

– Har du snakket med superspredere som har hatt skyldfølelse?

– Ja, vi har gjort det på smittesporing ja, i Trondheim. Så har vi snakket med noen som har følt seg veldig ille. Vært veldig lei seg.

Slike hendelser er likevel svært nyttige for å forstå hvordan koronaviruset kan spre seg.

Derfor har Trondheim kommune delt anonymisert informasjon fra tre større smitteutbrudd fra mai 2021 med NRK.

Kirkesmitten

Den gamle steinkirken fra 1892 ligger idyllisk til på åsen i Melhus. Kirkestedet har eksistert siden middelalderen.

Folk som har bodd her har trolig opplevd både svartedauden og spanskesyken på kloss hold. Pandemier er egentlig ikke noe nytt.

En drøy uke før 17. mai-feiringen i Trondheim, brøt det også ut koronasmitte i kirkerommet på Melhus.

En eller flere smittede personer deltok i et arrangement i regi av en menighet som leide kirken.

Hva skjedde egentlig i den gamle steinkirken? Vi kommer tilbake til det også.

Fikk bot etter smitte: – Leste drapstrusler

Det er ikke bare i Trondheim det har vært superspredning av koronasmitte i Norge.

Det har skjedd mange ganger i løpet av pandemien.

Senest nå ved restauranten Louise i Oslo i slutten av november.

Etter en korøvelse i Færder i juni ble over 100 personer smittet. Rundt 1.000 ble satt i karantene.

Skoleavslutninger ble avlyst, fritidsaktiviteter stanset.

Kommunelegen mener en mann som forlot et karantenehotell etter en utenlandsreise tok med seg smitten til området.

Han fikk også en bot av politiet for å ha brutt karantenen.

Senere viste det seg at han smittet med det som da var den hissige delta-varianten av koronaviruset.

Mannen har tidligere blitt omtalt i pressen. NRK møter ham et sted på Østlandet.

– Jeg har jo blitt hengt ut. Folk sitter og dømmer. Jeg fikk jo drapstrusler i kommentarfeltene i avisene.

Mannen forteller at han nesten mistet jobben etter hendelsen, og sier han var syk i flere måneder.

Han mener at det ikke kan bevises at han var kilden til utbruddet, og mener han aldri skulle blitt plassert på karantenehotellet.

Mannen mener han ikke ble smittet i utlandet, men først da han kom til hotellet.

– Så du sier at det er langt fra sikkert at det var ditt ansvar, det utbruddet?

– Nei, det er ikke det jeg sier heller, for jeg dro jo hjem fra et karantenehotell. På et karantenehotell er det mange mennesker som sitter som har vært i utlandet.

– Du dro jo fra det hotellet, da. Var det smart da?

– Nei. det var det ikke.

– Angrer du på det?

– Ja, hvis jeg hadde visst at det hadde blitt så mye styr ut av det, så hadde jeg vel valgt å sitte der et par dager til.

Han forteller at han hadde besøk på verandaen da han egentlig skulle holde seg unna andre. De fikk senere påvist koronasmitte.

– Var du overrasket over det?

– Nei, men da visste jeg jo ikke at jeg hadde delta. Jeg visste jo ikke det da jeg dro hjem.

Han forteller at han prøver å legge det bak seg.

– Jeg er tilbake i jobb, og prøver egentlig å se bort ifra alt. Komme meg videre.

FHI: Omikron og juleselskaper øker faren for massesmitte

Klokken har så vidt passert åtte på morgenen på kontoret til Folkehelseinstituttet i Oslo.

Hos instituttets egne smittesporere er arbeidet i full gang. Seniorforsker Umaer Naseer setter klar laptopen på møtebordet.

Om noen få minutter skal han og kollegene ha et videomøte med en kommune.

Det er mange som spør om råd nå.

– Massesmittehendelser kan være drivere i en pandemi. Derfor er det viktig å se på: Hvor skjer smitten, og i hvilke settinger skjer det, forklarer Naseer.

I slutten av november gikk omikronalarmen i Norge. Og nå er det bare to uker igjen til julaften.

Onkler, tanter, bestemor og bestefar. Mange er invitert til julebesøk rundt omkring i norske hjem.

Samtidig herjer en ny smittsom variant. Som også sannsynligvis finner sin vei inn til en del familieselskaper.

Naseer sier omikron-varianten, i tillegg til andre faktorer, som for eksempel at folk møtes oftere nå til feiring av jul og nyttår, sammen øker faren for massesmittehendelser.

– Det betyr at vi må ha et ekstra lag med årvåkenhet, sier Naseer.

Hvorfor skjedde 17. mai-utbruddet?

Tilbake til utestedet i Trondheim. Hvordan kunne smitten spre seg så fort?

Kommunen mener det er sannsynlig at tre eller fire av de smittede som var på utestedet kan ha hatt høye mengder med koronavirus i kroppen.

Også allsang er en viktig årsak, mener kommunen. Det ble «Ja, vi elsker». Innendørs.

Kommunen mener også alkohol spilte en rolle for at folk «glemte seg», og sier det var «nok noe mingling som ikke var helt innenfor».

Eieren av utestedet Fire Fine der smitten skjedde, Jan-Tore Fladvad, sier til NRK at smitteutbruddet var fryktelig leit for alle som ble smittet.

Han sier de fulgte alle pålegg og råd i lokal og nasjonal smittevernveileder, og at det der ikke sto noe om at man frarådet sang.

Fladvad sier de hadde leid inn ekstra vakter for å passe på, og alkohol «ikke var en faktor», «da det ikke var opp til gjestene hvordan de oppførte seg».

Han er overrasket over kritikken for mingling, og sier de ikke har hørt om dette før fra kommunen.

Kommunen mener ventilasjonen «sannsynligvis ikke var helt optimal». Det er Fladvad helt uenig i, og sier det er nytt lokale med meget høy ventilasjonskapasitet.

Utestedet er dimensjonert for 450 gjester «i svett dans», mens på 17. mai var det 120 gjester som satt ved eget bord, sier eieren.

Fladvad sier han ønsker å understreke at utelivsbransjen i Trondheim har hatt et meget godt samarbeid med kommunens fagstab og politisk ledelse i pandemien.

Hva skjedde i kirken?

I kirken på Melhus var det også mye sang.

– Det var en høytid og en fest. Så det var masse sang, og sannsynligvis også en dans. Det bidrar til at det blir tettere kontakt mellom folk. Når man synger, så er det disse virusdråpene da, som slynges ut i luften. Som andre kan plukke med seg, sier Skaug.

En talsperson for den eritreiske ortodokse menigheten som leide kirken, Amanuel Leake Berhe, sier til NRK at de er lei seg for at det ble smitteutbrudd.

Han sier de var nøye med smittevask av kirken både før og etter arrangementet.

– Vi fulgte smittevernreglene. Vi brukte sprit og holdt avstand. Vi prøvde å holde to meters avstand. Det var sang, men ikke dans. Vi var forsiktige, men uheldige, sier han til NRK.

Bysmitten

La oss se tilbake på smitten i Trondheim. Vi er fortsatt i mai 2021. En person tar seg en tur ut på byen.

Dette utbruddet viser også hvordan smitten sprer seg utover til ulike deler av samfunnet i Trondheim.

Lederen for smittevernteamet, Eli-Anne Emblem Skaug, forklarer fenomenet supersprederhendelser slik:

– Det er jo en hendelse der du har samlet en del mennesker til stede. Der det har vært en eller flere smittede til stede, som ofte ikke har vært klar over at de har vært smittet.

– Det er mange faktorer. Men det vi har sett, er at det gjerne har vært sang, dans og alkohol, som har vært bidragsytende til supersprederhendelser.

Taxisjåfør: – Fryktet å smitte eldre i risikogruppen

Haakon Andreas Grønningsæter var på jobb i Trondheim 17. mai.

– Det var festkjøring fra halv åtte på morgenen. Det var smekkfullt av folk. Folk var feststemt og klar for en pause i pandemien, sier Grønningsæter.

Da smittetrykket økte i Trondheim i mai, fryktet drosjesjåføren særlig det å bringe smitte videre til eldre og folk i risikogruppen. De kjører han ofte.

Han og kollegene har snakket om det.

– Veldig mange har kjent på en redsel for å smitte noen som ikke kan håndtere viruset.

«Der det er mennesker, der trives virus»

Trondheims smittesporere fortsetter arbeidet med å kartlegge koronasmitten.

– Hvordan kan folk unngå å bli en superspreder?

– Vaksinere seg. Vaksinere seg. Det er liksom første bud, sier Eli-Anne Emblem Skaug til NRK.

– Hvis det kommer en ny pandemi og man ikke har vaksinen tilgjengelig. Hvordan kan man da oppføre seg for å unngå å bli en superspreder?

– Hold avstand til andre. Hold deg hjemme hvis du er syk og har symptomer. Ikke sitt på en bar og host. Jeg sier ikke at noen har gjort det, men da legger du liksom gullegget for å spre ting videre. Ha god håndhygiene. Bruk munnbind, der du ikke kan unngå å komme tett på folk, som på kollektivtransport og i butikker.

– Hva er det viktig for dere å si til dem som skjønner at de har vært superspredere?

– Da sier vi: Det er ingen som kan lastes. Du var på feil sted til feil tid. Du hadde ingen symptomer og var frisk. Du gjorde ikke noe som gikk på tvers av den forskriften som vi hadde da. Likevel så skjedde det.

– Og sånn er det. Der det er mennesker, der trives virus.