Autovern illustrasjon
Feil på autovern medvirker til mange dødsulykker. Tre typer feil går igjen.
Autovern illustrasjon
En av feilene gjør autovernet til en slags utskytningsrampe for bilen.
Autovern illustrasjon
Fagfolk har advart mot problemet i mange år.
Autovern illustrasjon

Her er autovern-feilene som rammer igjen og igjen

Her er autovern-feilene som rammer igjen og igjen

NRK har gjennomgått rapporter om dødsulykker som involverer autovern i perioden 2005-2018.

De viser hvor galt det kan gå når autovernet ikke holder mål.

I 71 ulykker medvirket feil eller mangler ved autovernet til at ulykken fikk dødelig utgang.

19 år gamle Thea Øvrebotten er én av 76 personer som har mistet livet i slike ulykker.

  • Sogn og Fjordane, 2013:
Dødsulykke, Sogn og Fjordane

ENDTE I SJØEN: Autovernet var ikke sterkt nok til å holde igjen da lastebilen traff autovernet.

Foto: Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen

Lastebilen Thea Øvrebotten kjørte, havnet av ukjent årsak utenfor veien, og traff autovernet på venstre side. Autovernet ga etter. Bilen falt utfor et 15 meter høyt stup og endte i sjøen.

«Denne ulukka syner problemet med lågt og svakt rekkverk. Vi har registrert dette som ein stor medverkande faktor i utforkjøringsulukker i Region vest», står det i ulykkesrapporten.

Thea i favorittbilen

SJÅFØRLÆRLING: Thea Øvrebotten elsket jobben som lastebilsjåfør. Her er hun avbildet på en bilmesse rundt tre år før ulykken.

Foto: privat

Faren hennes sier til NRK at det er usikkert om et nytt og mer solid autovern på stedet hadde endret utfallet av ulykken.

– Det er ett av flere spørsmål vi aldri vil få svar på. Men det var ingen tvil om at rekkverket på stedet var skrøpelig, sier Knut Øvrebotten.

I ulykkesrapporten står det:

«Rekkverk på oppsida av vegen kunne hindre utforkjøring på den sida og at kjøretøyet deretter kom ut av kontroll. Sterkare rekkverk kunne kanskje hindra utforkjøring, men påkjøringsvinkelen er truleg så stor at dette ikkje er sannsynleg».

Rapport etter dødsulykke i Sogn og Fjordane.

ENDTE I VANNET: Bildene fra Statens vegvesens rapport av autovernet og lastebilen.

Foto: Statens vegvesen

Under tittelen «Medvirkende faktorer til skadeomfanget» er det krysset av for at «Feil med rekkverk i følgje dagens krav» har hatt «stor betydning» i ulykken.

NRK har spurt hva Knut Øvrebotten tenker om at samme feil på autovern har gått igjen i ulykker over flere år.

– Det er forferdelig at folk blir skadd og omkommer på grunn av dårlig sikring, sier han.

Statens vegvesen opplyser at rekkverket på stedet ble byttet etter ulykken. De fremhever også at analyser etter dødsulykker brukes aktivt for å forbedre sikkerheten på norske veier.

– Over tid bidrar dette til at nye veger bygges med høyere krav til sikkerhet. Og ved utbedringer vil også eldre veger løftes til et høyere sikkerhetsnivå, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Vegvesenet, Guro Ranes.

  • Hedmark, 2016:
Dødsulykke Hedmark 2016

UTSLAGSGIVENDE: Sjåføren av denne bilen fikk skrens og endte på taket etter møtet med enden på autovernet.

Foto: Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen

En personbil med tre personer kjørte på en rett strekning og havnet utfor veien på høyre side. Bilen fikk skrens, og fortsatte inn i rekkverket på brua over en liten elv.

Autovernet på stedet var gammelt, ifølge ulykkesrapporten:

«Rekkverket som treffes er gammelt, lavt og med nedføring langs vegen, og dette har medført at bilen har forlatt veibanen og landet på taket. Rekkverket er derfor utslagsgivende for hvorfor ulykken får et dødelig utfall».

Ifølge ulykkesrapporten var farten trolig over fartsgrensen. De tre i bilen var også betydelig påvirket av alkohol, ifølge rapporten. En mann, som var passasjer i bilen, omkom.

  • Aust-Agder, 2018:
Dødsulykke, 2018

ENDTE I SKRÅNING: Bilen endte utenfor veien etter at den traff et autovern som var for kort og galt avsluttet.

Foto: Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen

En personbil traff autovernet på høyre side i en venstresving. Kjøretøyet fulgte autovernet flere titalls meter og fortsatte utover mot grøfta, før det traff avslutningen på autovernet.

«Dette rekkverket er avsluttet ved å føre rekkverket ned, uten utsvingning [...]. Kjøretøyet trykker deretter rekkverket ned over flere meter før kjøretøyet letter», står det i rapporten.

Mannen som var sjåfør i bilen omkom. Ifølge ulykkesrapporten brukte ikke mannen bilbelte, og ulykkesgranskerne mener det hadde betydning.

Feil gjentar seg

Samme feil og mangler på autovern har gått igjen i dødsulykker over flere år. Det avdekker NRKs gjennomgang.

Vegvesenet påpeker at autovernet tilfredsstilte krav og regler da det ble satt opp.

NRKs undersøkelser viser at Vegvesenets egne ulykkesgranskere i årevis har påpekt at feil på autovernet medvirker til tap av liv.

Her er tre av de vanligste feilene:

Autoverngrafikk - for lavt montert 2

1. For lavt

Autovernet er montert lavere enn det gjeldende høydekravet for veirekkverk. I ulykker med høy hastighet har bilen dermed kjørt over autovernet og ut i dødskrasj med terrenget.

For lavt rekkverk har også ført til at syklister har mistet livet etter å ha tippet over autovernet og ned i stup.
Autoverngrafikk - for lavt montert 2
Rekkverket var for lavt i 19 av 71 dødsulykker NRK har gjennomgått.

Feilen har gjentatt seg i dødsulykker siden 2006.

Ulykken i Hedmark er en av disse ulykkene.
Autoverngrafikk - rampeeffekt 3

2. Farlig avslutning

I stedet for å avsluttes korrekt, har rekkverket i flere tilfeller blitt ført på skrått ned mot kjørebanen. Dermed har kjøretøyet havnet oppå autovernet, med et fatalt utfall.

I flere av ulykkene har bilen svevd flere meter gjennom lufta, slik illustrasjonen viser, før det endte i dødelig krasj.
Ulykkesrapporter 2
NRKs gjennomgang viser at det var feil avslutning på rekkverkene i 22 av 71 dødsulykker.

Ulykken i Aust- Agder er en av disse ulykkene.

I 16 av rapportene står det at kjøretøyet svevde flere meter gjennom lufta før det endte i krasj.
Ulykkesrapporter 2
Den første ulykken hvor avslutningsfeil ble påpekt var i 2005.

Det året startet Statens vegvesen å utarbeide ulykkesrapporter fra alle dødsulykker i Norge.
Autoverngrafikk - feilmontert 3

3. For svakt

Autovernet er for svakt konstruert eller forankret for dårlig.

I stedet for å stanse kjøretøyet, blir autovernet meiet ned, mens fører og kjøretøy fortsetter ut mot terrenget.
Ulykkesrapporter 3
Denne feilen har NRK funnet i 9 av 71 dødsulykker.

Ulykken der Thea Øvrebotten døde er en av disse.
Autoverngrafikk - feilmontert 3
Flere av disse ulykkene involverte tunge kjøretøy.

Ulykkesgranskerne påpekte i flere av rapportene at de tvilte på om et nyere og mer solid autovern kunne forhindret det dødelige utfallet.

Har bedt om full gjennomgang

Vegvesenets egne ulykkesgranskere har i minst ti rapporter etter dødsulykker etterlyst full gjennomgang av hvordan autovern i Norge blir avsluttet.

I flere av rapportene går følgende formulering igjen om avslutning av vegrekkverk:

«Hele vegnettet burde gjennomgås med hensyn til å utbedre og endre disse. Det blir tatt hensyn til problemet i ts-revisjoner der strakstiltak gjennomføres, men det vil fortsatt være mange riksvegstrekninger hvor dette er et problem».

Ts er forkortelse for trafikksikkerhetsrevisjoner.

Vegvesenets ulykkesanalysegruppe (UAG) har tatt til orde for en slik gjennomgang av rekkverksavslutninger helt siden de ble etablert i 2005.

I 2018, 13 år senere, skrev UAG-gruppen dette i rapporten etter enda en dødsulykke:

«Ubeskyttet sideterreng og galt avsluttet rekkverk har bidratt til det alvorlige skadeomfanget i denne og mange andre dødsulykker».

Rapporter fra ulykker

RAPPORTER: NRKs gjennomgang av rapporter etter dødsulykker viser at feil og mangler på autovern og annet veirekkverk medvirket til at 71 ulykker fikk et dødelig utfall.

Foto: Lars Hægeland / NRK

Ber trafikantene ha tillit

NRK har spurt Statens vegvesen hvorfor de samme feilene har gjentatt seg i ulykker over flere år.

– Jeg tror det er riktig å si at vi i den tidligere organiseringen ikke var like gode på å ta innover oss læringen fra rapportene, svarer direktør for drift og vedlikehold Bjørn Laksforsmo.

Han sier Vegvesenet nå har omorganisert.

– Vi er blitt en nasjonal divisjon, med de mulighetene det gir for en mer enhetlig vurdering av rapportene, sier direktøren.

Bjørn Laksforsmo, direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

BER OM TILLIT: Direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo, sier de har flere rutiner for å følge opp autovern.

Foto: Gunhild Hjermundrud/NRK

NRK har spurt direktøren hvorfor ikke gjennomgangen av avslutningen på autovern har blitt gjort, slik ulykkesgranskerne i en årrekke har bedt om.

– En slik gjennomgang har skjedd. I 2019 tok vi en gjennomgang av autovern langs hele veinettet, sier Laksforsmo.

I 2010 uttalte Stortinget, gjennom Nasjonal transportplan, at Vegvesenet skulle gjennomgå alle riksveier med fartsgrense 70 km/t eller høyere. I gjennomgangen skulle de vurdere om utformingen og omfanget av autovern oppfylte minstekravene.

Autovern langs riksvei

KILOMETERVIS: Ifølge Statens vegvesen er det 10 600 km riksvei i Norge. Dette bildet er fra Sjøholt i Møre og Romsdal.

Foto: Lars Hægeland / NRK

På spørsmål om hvordan Stortingets bestilling er fulgt opp, svarer Laksforsmo:

– Det ligger i Nasjonal transportplan at vi skal ha gjennomgang på et risikobasert utvalg av vårt veinett. Cirka 1500 kilometer av veinettet skal gjennomgås.

1500 kilometer, hvor stor andel er det av antallet meter autovern som dere har ansvaret for?

– Vi har 10 600 kilometer vei. Og av det så er det valgt ut 1500 kilometer vi skal gå gjennom, sier Laksforsmo.

Hvordan kan bilister vite at de ferdes langs en vei med et trygt autovern?

– Vi må nesten bare be trafikantene om å ha tillit til at Statens vegvesen sammen med entreprenørene og inspeksjonene vi gjennomfører, er i stand til å ta de gode vurderingene på hvor det trengs autovern og hvor vi har behov for å skifte ut autovernet, sier direktør Laksforsmo.