Hopp til innhold

Frihet, likhet og Kiel-ferga

De neste to dagene skal Shurika Hansen (33) ha så mye baileys i kaffen hun vil, uten å være redd for kritikk fra konservative muslimer. Kiel-ferga er hennes fristed.

Kiel-ferga har blitt beskrevet som «harry» mer enn én gang i løpet av de 40 årene den har eksistert.

Billigere alkohol, disko og taxfree. Color Line vil nok også understreke at cruisebåten har spa, treningssenter og golfsimulator. Noe for enhver, med andre ord.

For Shurika Hansen og venninnene tilbyr Kiel-ferga to døgn fritatt for sosial kontroll.

For man kan si mye om denne båtturen, men ifølge venninnegjengen er det ikke stedet hvor de mest konservative muslimene tilbringer helgene sine.

To døgn uten hets

Fem venninner, fire av dem med muslimsk bakgrunn, går ombord på båten. Samtidig skrur Shurika av nettet på mobilen. Denne helgen skal være uten kommentarfelt og hets.

Sosiologistudenten med somaliske røtter har vært en del av samfunnsdebatten en stund.

Hun har hatt innlegg om hets, æresdrap og muslimske kvinners hverdag i NRK, VG og flere andre medier.

Nylig skrev hun et innlegg hvor hun roste innvandringsminister Sylvi Listhaug i høyresidas nye nettavis Resett. Nettavisen hvor de som er innvandringskritiske ikke skal føle seg latterliggjort, som redaktør Helge Lurås selv sa til Medier24.

Listhaug har også rost Shurika for å ta et oppgjør med sosial kontroll:

Spesielt kritisk er hun til all hetsen muslimske kvinner møter når de ytrer seg i offentligheten. Dette er hets hun selv har måttet tåle, forklarer hun.

Vil ha mer kritikk av islam

Samtidig som hun opplever kritikk for å kritisere «sine egne», er hun lei av det hun beskriver som muslimhat. Balansen er hårfin.

– Det er rart å si, men vi trenger mer kritikk mot islam. Ordentlig, saklig kritikk. Jeg begynner å bli så lei av muslimhat.

Denne helgen skal uansett ikke handle om verken kritikk eller hat.

– Det beste de har her inne, er kaffe med Baileys inne der, forteller hun opprømt til en av venninnene.

Jenteturen har startet.

– Et generasjonsproblem

Norsk-somaliske Bashe Musse er bystyrerepresentant i Oslo og kjenner det somaliske miljøet i Norge godt. Han bekrefter at det eksisterer en viss sosial kontroll i miljøet, men han mener bildet er sammensatt.

– Vi ser det særlig blant eldre menn som ikke er så godt integrerte. De havner på siden av samfunnet, og fører videre gamle tradisjoner fra hjemlandet. Men blant unge somaliere som er født, oppvokst og fått en utdannelse i Norge, er ikke sosial kontroll et problem lenger.

Han mener det er alvorlig at mange jenter opplever å få rettighetene krenket gjennom sosial kontroll. Han mener derfor det må få konsekvenser for dem som utøver kontrollen.

– Både det somaliske og norske samfunnet må bidra til å eliminere og forebygge. Vi må få lover og regler som gjør det enkelt for jenter å melde fra når de blir utsatt for sosial kontroll. Da kan vi få slutt på dette.

«Er du ikke redd for å komme til helvete?»

Godt plassert inne i lugaren, finner Shurika frem kjolen hun skal pynte seg med i kveld.

– Den lille sorte. Den hadde jeg på meg da en gutt sa til meg: «Er du ikke redd for å komme til helvete?».

Shurika smiler oppgitt og sier at for mye handler om ære.

– Hva er ære?

– Det har jeg brukt mange år på å finne ut av! sier hun.

– For somaliere handler det om naboen din tenker. Du er ikke en ærbar kvinne om du går med utringning eller om du blir sett ute mens du drikker. Jeg lurer på hvorfor ikke Norge har æreskultur? Eller Danmark eller Tyskland?

Turte ikke bli med på jentetur

Hun er i alle fall sikker på at ære ødelegger for muslimske kvinner i Norge.

De er fem på tur, men de skulle egentlig være seks. Den sjette ombestemte seg fordi hun var redd for reaksjonene.

Hun og Shurika skrev en kronikk sammen tidligere i år, som endte med at de begge slettet Facebook for en periode.

– Vi ble kalt horer, fikk kommentarer på kropp og én av oss har fått en stalker. Frykten – at noen er ute etter deg hele tiden – kom etter det, sier Shurika.

Les kronikken: Søstre i solidaritet - Ytring

Selv nekter hun å tie.

Shurika lever friere enn mange andre somaliske kvinner hun kjenner til. Hun var fri til å gifte seg med ham hun elsket, som hun har etternavnet Hansen fra.

Hun føler et ansvar for å snakke, på vegne av seg selv og alle som kjenner på frykten.

– De som hetser, vil at du skal slutte å ytre deg. Det må ikke skje, sier Shurika.

Langvarig problem

Helt siden 90-tallet har norske myndigheter forsøkt å sette i verk tiltak fordi mange i minoritetsmiljøer ikke får den friheten de har rett på. Dette skyldes blant annet at en del av dem som kommer hit og får opphold, ofte tar med seg holdninger og tradisjoner fra hjemlandet.

Nylig kom det en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll som skal bidra til å bekjempe slik kontroll, sier direktør Liebe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

– I den nylig vedtatte handlingsplanen har vi 28 nye tiltak som blant annet skal styrke hjelpen til dem som bryter med familie og nettverk og bidra til endringer i holdninger og praksis.

Retten til å bestemme over eget liv er en grunnleggende rett som er en selvfølgelighet for mange. Men fortsatt er det mange som ikke har denne rettigheten. Hun mener derfor det er viktig at vi støtter opp under dem som tar til motmæle mot sosial kontroll.

– Vi trenger de unge stemmene som kan være rollemodeller for dem som får rettighetene sine krenket. Det er viktig at vi som samfunn forsvarer rettighetene deres, og tar de modige stemmene i forsvar, sier Rieber-Mohn.