Sier nei til å myke opp egenkapitalkravet

Mens bankene sier at rike foreldre har blitt viktigere for å komme inn på boligmarkedet, vil ikke de rødgrønne røre en av hovedårsakene til at det er blitt slik.

Boligsalg

HETT: Det er hett på boligmarkedet, og mange førstegangsetablerere opplever ekstra utfordringer etter at egenkapitalkravet ble økt før jul i fjor.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Et forslag om å myke opp egenkapitalkravet ved boligkjøp ble torsdag nedstemt i Stortinget. Før jul i fjor ble kravet til beløpet du må ha spart opp for å få boliglån økt fra 10 til 15 prosent.

– Flertallsregjeringen virker veldig tafatt i forhold til dette. De argumenterer på en måte som får meg til å tro at de ser de samme problemene som oss, men ikke ønsker å gjøre det som skal til for å løse det. Da blir det heller ikke noe lettere for førstegangsetablererne å komme inn på boligmarkedet, sier Gjermund Hagesæter (Frp) til NRK.no.


Sammen med partifellene Robert Eriksson, Ketil Solvik-Olsen, Jørund Rytman, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim fremmet han forslaget, som også besto av andre punkter knyttet til boligsituasjonen. Punktet om egenkapital innebar at man ville be overstyre Finanstilsynet og dermed la bankene stå friere til å vurdere hvor mye som må til for at en kunde skal vurderes som kredittverdig.

Svart-hvitt

I en serie artikler nylig satt NRK.no fokuset på situasjonen for førstegangsetablerere i et stadig hetere boligmarked. Etter at kravet til egenkapital ble økt og Finanstilsynet ga bankene klar beskjed om å bruke mindre skjønn og kun ved helt særegne unntakstilfeller innvilge lån uten tilstrekkelig krav, opplever mange situasjonen som uholdbar.

Gjermund Hagesæter

– SVART-HVITT: Frp-representant Gjermund Hagesæter mener boliglånspraksisen er blitt for svart-hvit med den nye reglen, og at konsekvensene blir dramatiske.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Både DNB og flere andre banker sier nå rett ut at mange som før jul ville fått lån, ikke får det – og at det å ha en rik mamma eller pappa som kan trå til med penger nå er viktigere enn noensinne.

– Man kan ikke utelukkende fokusere på egenkapitalkravet. Mange kommer rett fra en lengre utdanning, hvor de ikke har hatt mulighet til å spare, men går inn i godt betalte jobber, som for eksempel jurister og ingeniører. Da må det være opp til banken å vurdere om de er egnet for boliglån ut i fra det, og ikke se seg blind på egenkapitalen. Tilsvarende kan en person med mye egenkapital ha en dårlig inntekt og dermed betjeningsevne. Nå er det for svart-hvitt, sier Hagesæter.

  • DISKUTER: Er det riktig å skjerpe egenkapitalkravet? Diskuter under artikkelen!

– Er det ikke viktig at utlånspraksisen kvalitetssikres?

– Jo, men bankene låner ikke ut penger de ikke får tilbake igjen. Derfor mener vi at egenkapitalkravet kun bør være rådgivende i en totalvurdering.

– Dramatiske konsekvenser

Finanstilsynet ba i september i fjor om lovhjemmel til å straffe banker som går utenom kravet og gir lån med høyere dekningsgrad enn 85 prosent. En rapport om dette er nå ute på høring. Som NRK.no skrev i fjor høst, hadde 34 prosent av boligkundene i 2010 mer enn 90 prosent av kjøpesummen i gjeld, da egenkapitalkravet var ti prosent. I en gjennomgang av bankenes utlånspraksis nylig sa Finanstilsynet at de fleste bankene nå var tro mot det økte kravet – og bankene selv oppgir å ha skjerpet seg.

Samtidig beretter førstegangsetablerere med gode jobber og inntekter at de flytter i kollektiv, bor hjemme hos mor og far eller får dem til å kausjonere eller stå som medlåntaker. Onsdag meldte Dagsavisen at hver tiende førstegangsetablerer vurderer å ta opp forbrukslån for å samle opp egenkapitalen som trengs. Høyre vedtok på landsmøtet nylig at de vil fjerne hele kravet.

– Konsekvensene er jo dramatiske, og vi beveger oss baklengs inn i fremtiden. Vi burde løse dette på en annen måte enn at folk ender opp med å bo hjemme i tredveårsalderen eller ta opp usikret hjelp, sier Hagesæter.

Ap-representant og saksordfører Håkon Haugli stemte mot forslaget til Fremskrittspartiet.

Håkon Haugli (Ap)

DILEMMA: – Det er et dilemma når vi ser at unge blir avhengig av rike foreldre på boligmarkedet, sier Aps Håkon Haugli.

Foto: Arbeiderpartiet

– Er det noe vi har lært av finanskrisen vi har hatt i USA, er det at forsvarlig utlånspraksis er viktig. Og finanstilsynet er ikke underlagt Stortinget, det gir sin tilrådning til bankene. Så er spørsmålet om vi skal gå inn og overstyre deres faglige vurderinger. Vi mener ikke løsningen for førstegangsetablererne er å gi dem kreditt de ikke kan betale, men bygge flere boliger og styrke husbanken, sier Haugli til NRK.no.

– Uverdig ping-pong

Under debatten i Stortinget torsdag fremholdt han på vegne av Arbeiderpartiet at bolig sammen med helse, utdanning og arbeid er det viktigste velferdsgodet i Norge.

– Hvordan kan Ap da leve med en boligsituasjon der bankene sier at skjerpede regler har gjort det viktigere enn noensinne med rike foreldre for å komme inn?

– Det er klart at det er et dilemma, men vi må legge til grunn at Finanstilsynet legger til grunn faglige hensyn for sine tilrådninger. Det er som sagt andre ting som er viktige for at rike foreldre skal bli mindre viktig for førstegangsetablerere, og der er økt boligbygging nøkkelen, svarer han.


I løpet av året vil regjeringen legge frem sin boligmelding, noe Fremskrittspartiet også etterlyste i sitt forslag. I tillegg vil partiet blant annet fjerne rullestoltilpasning i leiligheter under 55 kvadratmeter, avvikle dokumentavgiften, frata fylkesmannen innsigelsesretten i plan- og byggesaker og gi grønt lys for bygging i strandsonen.

Haugli mener at en god start hadde vært å se til kommunene de selv er med å styre i, for eksempel Oslo og Bærum, og hvordan de kan bøte på lave nybyggingstall der. Totalt ble det bygget 28.000 nye boliger i fjor, mens Prognosesenteret anslår det årlige behovet til 38.000.


– Vi er åpne for å vurdere alle gode forslag for å få økt boligbygging, men FRPs forslag bidrar ikke til å løse det reelle problemet. FRP sitter sammen med Høyre og Venstre selv med ansvar for at det bygges nok boliger i mange kommuner, særlig i pressområdene. Der svikter de.

SISTE NYTT

Siste meldinger