Slik realiserer unge boligdrømmen

– Det har tidvis vært vanskelig å bo hjemme igjen,det gir jo ikke akkurat den selvstendighetsfølelsen man er vant til, sier Thomas Johansen (25).

Han er ingeniør med jobb i Kongsbergsgruppen, men til tross for trygg og god jobb med solid inntekt, var det ikke bare å gå i banken og be om boliglån da han var ferdig med studiene for tre år siden. Som mange andre nyutdannede med studielån gikk han ikke ut fra høgskolen med en fyldig sparekonto med egenkapitalen klappet og klar.

• HAR DU TIPS OM BOLIGMARKEDET? Kontakt NRKs journalist!

Etter en kort tid på leiemarkedet bestemte han seg for å gå drastisk til verks – og flyttet hjem på gutterommet hos foreldrene for å spare egenkapitalen han trengte.

Nå har han akkurat fått tilslag på en leilighet til 1,7 millioner – med et nødskrik, etter å ha tapt budrunden, men vunnet på forkjøpsrett.

– Forskjellen i antall kroner jeg klarte å spare er naturligvis stor. Hadde jeg måttet leie hele denne perioden, hadde jeg ganske sikkert vært langt unna egenkapitalen som krever, sier han.

Mange metoder

NRK.no har den siste uken satt fokus på situasjonen for nettopp denne gruppen, etter at kravet til egenkapital for boliglån ved nyttår ble satt opp til 15 prosent. Samtidig fortsetter boligprisene å stige, og bankene sier det rett ut: Det har blitt langt viktigere med en rik mamma eller pappa for å komme seg inn på boligmarkedet. Med full BSU-konto har man i dag kun råd til en leilighet til én million kroner – noe som er mangelvare i pressområdene.

Vi har bedt leserne fortelle hvilke sparegrep de har gjort for å komme over egenkapital-kneiken og dermed er blant de som kan nyte godt av prisstigning og skattefradrag som boligeiere. Foruten å bo hjemme, som Thomas Johansen, gjør folk blant annet følgende:

• BSU-sparing er svært vanlig blant unge, men siden rammen på 150.000 tilsier at man kun har nok til en leilighet til en snau million, er det mange som kombinerer dette med annet:
• Startlån fra Husbanken
• Bor i kollektiv også etter endt utdannelse for å bo billig og spare mer
• Får tilskudd fra foreldre
• Forskudd på arv
• Låner penger fra søskens/foreldres pensjonsfond
• Kjøper oppussingsobjekter og renoverer selv
• Tar opp studielån for å bruke det til egenkapital
• Låner i gråmarkedet: Usikret gjeld via kredittkort o.l
• Låner hundretusener av private
• Nyetablerte barnefamilier med god råd bor i kjellere, dropper bil og ferie for å legge mest mulig av til boligsparing

– Kjøp av bolig er i dag en stor utfordring for mange og det er synd å se at det skaper et tydelig klasseskille mellom de som har foreldre som kan hjelpe og de som ikke kan, sier ungdomsøkonom Maria Setsaas i Fokus Bank til NRK.no.

• HVORDAN SPARTE DU TIL BOLIG? Del din historie i kommentarfeltet under saken!

Ina Halvorsen (22) og samboeren Rolf Marius Hexeberg (24) har nettopp fått finansieringsbevis på 1, 8 millioner. Kjæresten har spart flittig hele livet, men det var ikke nok til å oppfylle boligdrømmen. Halvorsen begynte ikke sparingen før ganske nylig, men bodd hjemme under læretiden som faglaborant. Til tross for at lærlinglønnen strekker til det daglige, har hun tatt opp studielån med ett formål: Spare opp til egenkapital.

– Urettferdig

– Jeg får ikke omgjort lånet til stipend, i og med at jeg har en heltidsjobb, men for min del spiller det ingen rolle, sier hun til NRK.no.

• HØYRE: – Må være lottomillionær for å komme inn på boligmarkedet

Ifølge Endre Jo Reite, privatøkonom i SpareBank 1 SMN, kan det å utnytte studielånets gunstige betingelser være en grei måte å spare til bolig for, selv om man ikke bruker det til kost og losji under studietiden.

– Det er kjempelurt å utnytte rammene lånet gir til å bygge seg opp en buffer. Men skal man ta opp mer studielån enn man egentlig trenger, gjelder det å ha en plan og struktur, sier han.

Setaas i Fokus Bank er litt mer tilbakeholden.

– Det å spare studielånet for å benyttet dette som egenkapital ved kjøp av bolig, kan legge en begrensning den dagen man søker om finansiering. Det er viktig å være klar over at studielånet vil bli hensyntatt som en del av den totale gjelden og vil kunne redusere størrelsen på boliglånet, sier hun.

Den nyutdannede industriøkonomen Ole Gunnar Hellestøl (26) i Grimstad og miljøarbeideren Arve Nordhagen (40) på Sagene i Oslo er to av de som har tydd til startlån fra Husbanken for å få spart opp de tilmålte 15 prosentene med egenkapital. Husbanken ble først og fremst opprettet for å hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet, men i fjor tjente halvparten av kundene mer enn 400.000 kroner i året.

Hellestøl er ferdigutdannet til sommeren, men har allerede fått fast jobb med begynnerlønn på 475.000 kroner. Med 100.000 på BSU manglet han 200.000 til egenkapitalen som trengtes for en leilighet til to millioner. Han syns det er spesielt at unge folk med solid jobb og god inntekt skal slite med å komme inn på markedet, og frykter konsekvensene dersom det nå blir vanskeligere å bruke startlån til egenkapital, slik Finanstilsynet har varslet.

– Det er flere jeg kjenner som ikke har noen egenkapital eller foreldre som kan hjelpe de. De vil jo ikke kunne kjøpe seg bolig på mange år, selv om de har god inntekt. Da jeg søkte om lån hadde de som krav at jeg måtte tåle en rente på ni prosent. Det syns jeg er greit, da er man i stand til å betjene lånet når renten stiger. Men denne måten å regulere boligmarkedet på, syns jeg er urettferdig, sier han.

Kappløp med prisstigning

Nordhagen og kona hadde i tillegg til BSU et annet trumfkort da egenkapitalen var sikret: Obos-forkjøpsrett. Dermed sikret ekteparet seg en treroms til 1,9 millioner kroner på Grorud, og flytter snart fra leietilværelsen på Sagene til eget krypinn.

– Det er ganske håpløst at man skal være så avhengig av foreldre for å komme inn på boligmarkedet. Hovedproblemet er vel at det ikke bygges nok, sier han.

Det er Jan Kristian Hagen (28) enig i. Han er i fast jobb, men leier et rom til 3500 kroner måneden i kollektiv i Trondheim for å spare opp det banken krever for å gi ham et lån.

LES OGSÅ: Fire storbyer – bare fem leiligheter til millionen

– Utfordringen er å spare raskt nok så prisstigninga ikke tar meg igjen. SSB regner med seks prosent årlig boligprisvekst de neste fem årene. Det blir fort 100.000 i året for en bolig som i dag koster 1,3 millioner kroner. Jeg kan ikke regne med særlig mye lønnsvekst, så det er de neste årene som gjelder, skriver han i en epost.

Ungdomsøkonom Setsaas i Fokus Bank ser positivt på at noen unge bor hjemme eller i kollektiv også etter studietiden.

– Har man mulighet til å bo på gutterommet eller i bokollektiv både under og etter studietiden vil muligheten være større for å kunne sette av en større del av arbeidsinnteken til sparing, sier hun til NRK.no.

Ingeborg Tvedter McElwaine har en 31 år gammel datter, og forteller at nesten hele familien trådte til for å hjelpe henne inn på boligmarkedet etter fem år med fast jobb og kollektivtilværelse. Datteren hadde spart 100.000 selv, hennes søster lånte 100.000 ut av sitt pensjonsfond og foreldrene bidro med 150.000 kroner.

– Det var en selvfølge for oss, for våre foreldre brukte penger på oss heller enn seg selv da vi trengte penger til bolig, skriver hun i en epost.

– Hva tenker du om at det nå er blitt så viktig med foreldre med god råd for å komme inn på boligmarkedet?

– Jeg vil ikke si at foreldrene behøver å ha så god råd akkurat for å hjelpe barna. Det er heller en prioriteringssak, svarer hun.

– Nær galskap

Reite i Sparebanken SMN mener foreldre bør tenke seg godt om før de gir lån fra sparefond, stiller som medlåntakere eller kausjonister for å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Stikkord er: Ha en klar avtale på forhånd om hvordan samarbeidet skal forvaltes.

– Vi vil oppfordre foreldre til å gjerne ta en prat med rådgiveren i sin bank, før de tar en beslutning, sier han.

• LES OGSÅ: - Boligprisene kan stige videre

Man har også noen som går mer drastisk til verks enn andre for å komme seg inn på boligmarkedet. NRK.no har også blitt kontaktet av folk som har lånt hundretusener av private med kort nedbetalingstid og forsøkt å ta opp forbrukslån for å få nok egenkapital. Det bekymrer konsernbanksjef Reite.

– Å ta opp usikret gjeld er nær galskap. Du skal være helt bombesikker på å gjøre et kupp for at det går opp. Man risikerer å tape flere hundretusener. Jeg har hørt om slike tilfeller, men ennå ikke møtt noen som har gjort det. Det er det verste man kan gjøre. Og det er ikke lov å be om lån uten å fortelle banken hva du har i gjeld fra før, sier han.

– Jeg håper ikke vi er på vei dit at folk låner penger av fremmede for å få råd til bolig, slik vi var på 80-tallet, da gråmarkedslån var utbredt, legger han til.

Setsaas i Fokus Bank stemmer i:

– Eksemplet som viser at noen benytter private lån og/eller kredittkort for å skaffe egenkapital til kjøp av bolig er skremmende å høre og virkelig ikke noe vi anbefaler!