Hopp til innhold

Vil ha helsepersonell først i vaksinekøen

Hvem skal få koronavaksinen først når den kommer til Norge? Helsepersonell får flest stemmer i en NRK-undersøkelse. Det er ikke i tråd med myndighetenes prioritering.

Russisk sykepleier setter vaksine på en klinikk i MOskva.

VAKSINEKØ: Ikke alle kan få vaksinen med en gang når den kommer til Norge

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / AFP

Det er Kantar som har utført undersøkelsen i et representativt utvalg nordmenn for NRK. Drøyt 1600 personer har svart. De er blitt bedt om å rangere rekkefølgen på dem som bør få vaksinen først: Helsepersonell, syke, eldre, regjeringen, folk i tettbygde strøk eller andre. 44 prosent mener at helsepersonell bør stå først i køen og får klart mest støtte.

– Det synes jeg jo er veldig hyggelig, sier nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Silje Naustvik.

– Jeg tenker det viser at befolkningen ser verdien av at vi holder oss friske, vi som jobber i helsetjenesten.

Nestleder Silje Naustvik i Norsk sykepleierforbund

STØTTER PRIORITERINGEN: Nestleder Silje Naustvik i Norsk Sykepleierforbund støtter myndighetens vaksineprioritering

Foto: Kristin Henriksen

Hun tror tallene tyder på at folk tenker at de som står i front skal beskyttes, og at helsepersonell ikke skal risikere å ta med seg smitte inn i helseinstitusjoner.

– Så en kombinasjon av det at man skal beskytte helsepersonell, men også beskytte pasienten vil jeg tro det handler om, sier Naustvik.

Syke prioriteres først av 27 prosent av de spurte, mens 23 prosent mener eldre bør få vaksinen først.

Gamle først

NRK gjennomførte tidligere i høst en kartlegging i Stortinget, hvor politikerne skulle rangere ulike grupper i vaksinekøen. Også blant politikerne fikk helsepersonell flest stemmer.

Men helsemyndighetene har en annen prioritering, iallfall foreløpig. Pasienter på sykehjem og de eldste skal vaksineres først.

Overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI) Preben Aavitsland tror tallene i NRK-undersøkelsen er et tegn på at folk flest er glade i helsepersonellet vårt.

Preben Aavitsland

VANSKELIG: - Prioriteringsdiskusjonen er veldig vanskelig, mener overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder

– Det er vi også, og de trenger beskyttelse. Men så skal vi på den andre siden huske på at denne sykdommen først og fremst er farlig for de gamle, sier han.

For folk over 80 år, er risikoen for død én av 20, ifølge Aavitsland. For folk i 40-års alderen er risikoen én av 5000.

– Så gjennom vaksinasjonsprogrammet så ønsker vi først og fremst å beskytte de som kan få veldig farlig sykdom. Vi må ta dem først, men så kommer helsepersonell og andre syke raskt etter det.

At mange i undersøkelsen er uenige i myndighetens prioritering, tror han skyldes at både fok flest - og helsemyndighetene - synes helsepersonellet er helter under pandemien, og vil beskytte dem.

– Det er forståelig, men i starten klarer vi ikke å gjøre det uten å ta vaksine fra eldre mennesker som virkelig trenger den, sier han.

Vet ikke om vaksinen beskytter mot å smitte andre

– Men hva med dem som tenker at det er lurt å vaksinere helsepersonell så de ikke kan smitte for eksempel gamle folk på et sykehjem?

– Det er en veldig god tanke, og vi skulle jo ønske at disse vaksinene hadde den effekten; At de sørger for at de som blir vaksinert ikke kan smitte andre, svarer Aavitsland.

Men om det faktisk er tilfelle vet man foreløpig ikke nok om. .

– Det kan være at de som er vaksinert likevel kan bli smittet og smitte andre, men selv ikke bli syke. Hvis det er sånn vil det jo ikke hjelpe å vaksinere pleierne for indirekte å beskytte de gamle, sier Aavitsland.

Dette er noe helsemyndighetene vil lære mer om når vaksineringen blir satt i gang utover vinteren.

Prioriteringen kan bli endret

Aavitsland synes prioriteringsdiskusjonen er vanskelig, og sier at det kan bli aktuelt å endre prioriteringsrekkefølgen.

– En faktor som vil påvirket det er smittesituasjonen i landet. Blir det en veldig alvorlig smittesituasjon i landet, må vi kanskje omprioritere litt og vaksinere en del helsepersonell først, slik at de faktisk kan være på jobb og ta seg av dem som blir mest alvorlig syke, sier han.

Debatt

Sykepleierforbundet støtter myndighetenes prioritering av de eldste og syke. Men det skjedde ikke uten debatt. Dagens strategi er altså at helspersonell skal prioriteres dersom smittesituasjonen blir mer alvorlig.

– Man kunne jo også tenkt seg at man var føre var og ga helsepersonell vaksinen først for å sikre at hvis vi kom i en smittesituasjon, så trengte vi ikke endre strategien vår, sier Naustvik.

– Da var vi allerede helt sikre på at vi hadde nok stabil kompetanse på sykehus og i sykehjem. Den andre måten å se det på var det som vi landet på. At det er viktig å få vaksinert de sykeste eldre først fordi vi ser at de har mye større risiko for alvorlig sykdom og død, sier hun.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

AKTUELT NÅ