Vi kaster mindre mengder mat

– Noen ganger så blir jeg skremt. Jeg koker for mange poteter, og dem jeg koker for mange av, dem kaster jeg, forteller Rolf Johnsen åpenhjertig når NRK møter ham ved frysedisken på Rimi.

Samtidig som pensjonisten innrømmer at han også er en del av overflodssamfunnet, viser han fornuftig måtehold:

– Nå så jeg litt fisk her som jeg i grunnen hadde lyst på, men jeg er ikke sikker på om jeg har plass til den i fryseren, og da ville halvparten ha blitt kastet før jeg fikk spist den. Det ville jo ha vært trist, så derfor lurer jeg på om jeg venter med den, sier Johnsen.

30 prosent mindre kastet

For første gang på 18 år har mengden våtorganisk avfall per person sunket i husholdningene i Norge fra rundt 117 kilo til 112 kilo per år, viser en ny undersøkelse utført av Østfoldforskning. Matvarer er den del av dette regnestykket.

De siste fire åra har forskerne studert forbrukernes vaner, mengder og årsaker til matkasting. De fant blant annet at:

• 30 prosent færre egg, melk, ost, yoghurt, rømme, ferskt kjøtt og snack blir kastet nå enn i 2009
• Mer enn 50 prosent av oss sier de er blitt mer bevisste på at matkasting er et problem, mens 38 prosent hevder de har redusert matkastingen fra i fjor til i år.
• Over halvparten av de spurte oppgir også at de nå forsyner seg med mindre porsjoner av gangen for å unngå å måtte kaste mat.
• Samtidig har andelen av personer som sier de kaster mat på grunn av utgått dato gått ned med 14 prosent fra 2009 til 2013.

Kan dekke hele E6 fra Oslo til Trondheim med brød

– Det som er positivt her er at det er tegn på at det skjer en viss bedring, at vi tar til oss informasjon, og prøver å la være å kaste så mye mat, forklarer forsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.

– Men kan vi stole på at folk faktisk kaster mindre når de sier at de gjør det?

– Ikke hundre prosent, så vi skulle gjerne ha hatt bedre tall, men nedgangen i mengder våtorganisk avfall er med og støtter opp under dette, sier Hanssen.

På tross av den tilsynelatende gode utviklingen, viser undersøkelsen også at norske familier har et godt stykke igjen å gå før de kan kalles miljøvennlige:

Hver og en av oss kastet i snitt over 50 kilo mat i 2011. Av dette var rundt 10 kilo ferske brød. Det tilsvarer rundt 190.000 brød hver dag hele året gjennom. Dermed kan vi i løpet av et år dekke hele E6-strekningen fra Trondheim til Oslo i åtte felt med brød som kastes fra husholdningene.

Verst av forbrukerne er barnefamiliene. Desto flere barn, desto mer mat kaster vi, viser spørreundersøkelsen. Best til å spise opp maten er eldre over 60 år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

300.000 tonn mat rett i søpla

– Vi finner jo helt uåpna yoghurtbegre i søpla, for eksempel, og det er bare tull. Maten er ikke dårlig selv om «best før»-datoen er gått ut. Vi kan fint smake og lukte oss fram til om maten er bra, sier kommunikasjonssjef i Format-prosjektet, Anne Marie Schrøder.

Det er de som er oppdragsgiverne til matundersøkelsen utført av Norsk Gallup og Østfoldforskning. Format er et privat-offentlig samarbeidsprosjektet som ønsker å få bukt med all matkastingen.

Hvert år kaster nemlig nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne ha vært spist.

Dette såkalte «nyttbare matsvinnet» kommer både fra næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandel og forbrukere.

Tror på holdningsendring

Prosjektet Format har som mål å få oss og næringslivet til å kaste mindre av hensyn til miljø og økonomi. Hovedmålet er å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

– Der har vi en stor jobb å gjøre, men vi ser at informasjonskampanjer fungerer, så jeg tror det og å legge til rette for forbrukere vil endre holdningene, sier Schrøder.

Hun viser til den nye undersøkelsen som nettopp peker på at vi forbrukere er i ferd med å endre våre holdninger og vaner til matkasting.

– Det handler om et moralsk perspektiv. Mange i verden sulter, selv om vi har nok mat i verden, og hvis vi skal spare klimaet, så må vi kaste mindre mat, konkluderer hun.