Dette er innholdet i leksjon 1:
- Valgdagen
- 430 kommuner
- Fylker eller regioner?
- 3,6 mill med stemmerett
- Flere innvandrere
- Nye regler
Valgdagen er mandag 10. september - noen steder også søndag 9. september.
Det er opp til hver enkelt kommune å avgjøre om valget skal holdes over en eller to dager. Ved valget i 2003 holdt 178 kommuner valg over to dager.
Alle kommunene får penger fra staten for å holde valget. De kommunene som holder valget over to dager får ikke noe ekstra tilskudd av den grunn. Mandag 10. september må alle kommunene ha valglokalene åpne.
Hver enkelt kommune bestemmer hvor i kommunen det kan stemmes og hvor lenge valglokalene skal holdes åpne. Ingen valglokaler skal være åpne lenger enn til klokken 20 den 10. september.
Les mer om valglokalene, hvordan du skal stemme og hvordan opptellingen foregår i leksjon 2 (se i margen til venstre).
430 kommuner
Første gang det ble holdt kommunestyrevalg i Norge var i 1837. Det første fylkestingsvalget ble holdt i 1975.
Les mer om dette i leksjon 4 - Valghistorie (se lenke i venstremargen).
Det skal holdes kommunestyrevalg i 430 kommuner. Det er tre færre enn for fire år siden:
- Skjerstad i Nordland er blitt en del av Bodø (1. mai 2005)
- Aure og Tustna i Møre og Romsdal er slått sammen til Aure (1. januar 2006)
- Ølen i Hordaland og Vindafjord i Rogaland er slått sammen til Vindafjord og tilhører Rogaland, og dette er første gang med felles kommunestyrevalg.
- Kristiansund N. og Frei i Møre og Romsdal blir slått sammen fra 1.januar 2008. De to kommunene skal ha valg på felles kommunestyre.
Alle nyvalgte kommunestyrer trer i funksjon fra det tidspunktet de konstituerer seg, og det skal senest skje 31. oktober.
Enkelte kommuner har endret tallet på hvor mange medlemmer kommunestyret skal ha.
Fylker eller regioner?
Norge har 19 fylker. Man regner oftest Oslo som kommune, selv om Oslo formelt er både kommune og fylke.
Også enkelte av fylkene har endret tallet på medlemmer i fylkestinget.
Gjennom flere år har det pågått en diskusjon om man bør ha store regioner i stedet for fylker. Ved årets valg skal det imidlertid velges representanter til 18 fylkesting.
3.610.000 med stemmerett
3.610.000 personer har stemmerett ved kommunstyre- og fylkestingsvalget i år. Dette er omkring 100 000 flere enn ved lokalvalget i 2003.
I samtlige fylker, unntatt Sogn og Fjordane, er det en økning i tallet på stemmeberettigede.
Det er 21.000 flere førstegangsvelgere nå enn ved lokalvalget for fire år siden.Det er også flere eldre velgere, nærmere bestemt 14.000 over 67 år.
Skjev aldersfordeling
Kvinner over 60 år er dårligst representert i kommunestyrene.
Det er også lav representasjon av unge under 30 år.
Den største aldersgruppen er 40 til 49 år, som utgjør en tredel av alle innvalgte.
De store flertall av kommunestyrerepresentantene er lønnstakere. Bare 13 prosent er selvstendig næringdrivende.
Flere innvandrere
Omkring 280.000 av velgerne har innvandrerbakgrunn, langt flere enn i 2003.
I Oslo har nær 90.000 personer med innvandrerbakgrunn stemmerett, og de utgjør 20 prosent av alle med stemmerett i hovedstaden.
Innvandrerbefolkningen øker stadig og ved valget i 2003 var 3,6 prosent av de stemmeberettigede ikke-vestlige innvandrere.
Valgdeltagelsen blant de ikke-vestlige innvandrerne var imidlertid lav i 2003: 32 prosent, litt høyere i Oslo.
Velgere med ikke-vestlig bakgrunn har ifølge undersøkelser særlig stemt på partiene på venstresiden.
Omkring 1800 av totalt nær 63.000 kandidatene i år, har innvandrerbakgrunn. Vel 1000 av dem en ikke-vestlig bakgrunn.
Det er forholdsvis flest fra Iran, Bosnia-Hercegovina og Pakistan.
Fire lister ved årets valg har en person med innvandrerbakgrunn på topp - alle er SV-lister.
Innvandrerliste
Til kommunevalget i Oslo er det presentert en egen "innvandrerliste".
Det gjøres selv om kommunestyret i hovedstaden er ett av de kommunestyrene i landet hvor kandidater med innvandrerbakgrunn er forholdsvis best representert.
På listen er det kandidater fra India, Pakistan, Libanon, Somalia og Marokko. Monhan Singh Varma står øverst på listen.
De som står bak listen vil arbeide for at personer med innvandrerbakgrunn ikke opplever å bli forskjellsbehandlet i arbeidslivet. De vil også at det opprettes et innvandrerombud.
Når det gjelder dem som kom inn i kommunestyrene etter valget i 2003, hadde én prosent av dem ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, viser en undersøkelse av Tor Bjørklund og Johannes Bergh.
I de tre kommunene med flest innvandrere i forhold til totalbefolkningen, Oslo, Drammen og Lørenskog, ble det valgt inn tilsammen 24 representanter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
De aller fleste av disse ble valgt inn takket være personstemmer, altså ekstra stemmer (kumulert) av velgerne. Ikke minst sørget velgere med tilsvarende bakgrunn for å stemme på "sine".
Nye regler
Nytt i år er blant annet at du må fremvise gyldig legitimasjon når du skal avgi stemme. Les mer om dette i leksjon 2 - i stemmelokalet (se øverst i spalten til venstre).
Det er også gjort endringer i bestemmelsene for kumulering, tilleggsstemmer, stryking og slengere. Nå er det forbudt å stryke kandidater.
Stemmeseddelen skal heller ikke lenger legges i konvolutt, bare brettes og stemples av valgfunksjonæren. Unntaket er hvis du forhåndsstemmer.
Fram til fylkestingsvalget i 2003 fantes det en ordning med utjevningsmandater. Tanken var at alle kommunene, om mulig, skulle være representert i fylkestinget. Ordningen ble opphevet før valget i 2003.
Ordningen med direkte ordførervalg utvides. I år deltar 50 kommuner. Mer om dette i leksjon 3.
Også i reglene for hvem som kan stemme (andre lands statsborgere, innvandrere osv.) er endret de senere årene. Mer om dette i leksjon 4.
