Uføretrygdet tjener for mye til fri rettshjelp – representerer seg selv i retten

– Jeg tror det blir forferdelig. Jeg tror jeg kommer til å føle meg veldig alene, og vet ikke når jeg får anledning til å si noe, eller når jeg ikke får lov til å snakke. I bunn og grunn står jeg alene mot alle, sier hun til NRK.

Kvinnen, som NRK har anonymisert av hensyn til barnet i saken, er denne uka i lagmannsretten for å forsvare foreldreretten til datteren. Tingretten bestemte at far skulle ha foreldreretten, og kvinnen har anket. Han har høyere inntekt, og stiller med advokat.

Kvinnen er ung ufør, og får utbetalt omtrent 295.000 kroner i året. Det er så lite at hun ikke har råd til advokat, men hun tjener for mye til at hun kvalifiserer til fri rettshjelp.

– Uten advokat, så vet ikke jeg retningslinjene, kan ikke paragrafer, kan ikke fremgangsmåten. Jeg vet ikke hvordan jeg kan legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, jeg gruer meg veldig, sier hun til NRK.

– Nesten ikke til å tro

– Grensene for å kvalifisere for fri rettshjelp er altfor lave. De har stått stille veldig lenge, det rett og slett nesten ikke til å tro, sier generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

I 2009 fastsatte staten at grensen for å motta fri rettshjelp skulle gå ved 246.000 kroner. Det gjorde de for å hjelpe dem med lav inntekt.

Siden da har grensen stått stille, mens priser og inntekter i samfunnet for øvrig har økt. Og i løpet av året, har altså satsen for laveste uføretrygd passert denne grensen.

– Med dagens krav, er det jo folk som ikke har inntekt, eller folk som bare har en deltidsinntekt, som for eksempel studenter, som kvalifiserer. Det viser jo at ordningen ikke fungerer i det hele tatt, sier Smith.

Utvalg foreslår å heve grensen

I vår kom rettshjelpsutvalget med forslag til regjeringen om hvordan man kan sørge for at flere får tilgang til rettshjelp. I utvalget satt blant andre Smith.

I tillegg til å øke og indeksregulere grensen fra 2009, tar utvalget til orde for en gradert ordning med egenandel.

– Gradering gjør at man ikke står enten utenfor eller innenfor rettshjelpen. Avhengig av økonomisk styrke, skal man få dekket hele eller deler av rettshjelpen, sier hun.

Uvisst om grensen økes

– Vi må nok innrømme at dette er noe som har blitt liggende noe lenge, både under den forrige og denne regjeringen, sier statssekretær i justisdepartementet, Lars Jacob Hiim.

Han peker på at forslagene fra rettshjelpsutvalget nå er ute på høring, og at departementet skal ta seg tid til å høre alle som har meninger om ordningen.

– Men nå er vi i gang med en skikkelig evaluering som skal sørge for å ivareta noen av de svakeste av oss.

Han kan likevel ikke love at grensen fra 2009 kommer til å økes med det første.

– Jeg vil ikke gå inn og vurdere enkeltelementer i utredningen, vi skal ha en grundig gjennomgang.

Færre og færre som får rettshjelp

Under 9 prosent av befolkningen har lav nok inntekt til å få fri rettshjelp, og advokatforeningen påpeker at denne andelen synker hvert år fordi inntektsgrensene ikke justeres.

Smith håper derfor at det kommer en endring snart, men hun frykter at det ikke kommer noe nytt lovforslag fra regjeringen før etter valget neste år. Hiim sier regjeringen ikke har tatt stilling til framdriften.

– Nå er saken på høring. Vi må ha respekt for alle de som har meninger om ordningen.

Uten advokat, er kvinnen i foreldrerettssaken sikker på at hun kommer til å tape i lagmannsretten. Hva som skjer videre er hun usikker på:

– Jeg skal gjøre alt jeg kan, men som nevnt så kan jeg ingenting om dette, så det er vanskelig å vite noe om fortsettelsen.

ENDRET 22.10.2020: Denne saken er oppdatert etter at den først ble publisert. NRK skrev opprinnelig at kvinnen får uføretrygd på 250.000 kr i året. Hun er «ung ufør» og det riktige beløpet er derfor 295.000 kroner i året. Dette er rettet i saken.