Trygdeskandalen: Fryktet at flere ville ta med trygd til utlandet

Da alarmen gikk om trygdeskandalen, fryktet statsråd Anniken Hauglie (H) at endring av Navs praksis skulle føre til at flere tok med trygden til utlandet.

Anniken Hauglie

PRESSET: Anniken Hauglie fikk kraftig kritikk under stortingshøringene om trygdeskandalen. Hauglie ble byttet ut med Torbjørn Røe Isaksen, da Erna Solberg stokket om på regjeringen i slutten av januar. Solberg har fastholdt at utskiftingen ikke var et resultat av hennes håndtering av trygdeskandalen.

Etter å ha slått hardt ned på personer som hadde dratt på utenlandsreise mens de mottok penger fra Nav, begynte alarmklokkene å ringe hos i Nav i slutten av 2018.

I februar konkluderte Nav med at praksisen deres trolig var feil, kommer det frem i granskingsrapporten som ble lagt frem tirsdag. EØS-reglene gjorde at det ikke var grunnlag for å nekte utbetalinger fra Nav hvis man oppholdt seg i et EØS-land.

Etter et møte mellom Nav og departementet 21. februar sluttet daværende arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie, seg til Navs konklusjon. Men i merknadene til saken ga hun uttrykk for at saken var vanskelig.

«En praksisendring kunne være uheldig i lys av regjeringsplattformens formuleringer om trygdeeksport. Hun ga like fullt uttrykk for at juristene i departementet var de mest kompetente til å vurdere dette, men spurte om det kunne tenkes andre «innskjerpende» tiltak», står det i rapporten.

Hauglie: – Langt mer alvorlig enn tidligere forespeilet

Granskingsutvalget skriver at Hauglie har gitt uttrykk for at hun hele tiden mente at praksis måtte følge EØS-reglene. Det var derfor ikke problematisk for henne å slutte seg til embetsverkets vurdering at praksisen måtte endres, ifølge rapporten.

Nåværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) understreker at Hauglie på dette tidspunktet kun ble informert om at dette var praktisert feil i forbindelse med korte utenlandsopphold, som ikke hadde store konsekvenser for dem som var rammet.

Hauglie har selv opplyst at hun først ble klar over alvoret i sakene i august 2019. Det var på ifølge henne på dette tidspunktet hun først ble informert om at feiltolkningen også gjaldt lengre utenlandsopphold med strafferettslige konsekvenser.

I en e-post til NRK skriver Hauglie:

«Da det høsten 2019 ble klart at saken var langt mer alvorlig enn hva departementet tidligere var forespeilet, var vi opptatt av å finne ut hva som hadde skjedd, hvordan det kunne skje og rydde opp overfor de berørte. Det var bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt, og at det fikk et bredt mandat.»

NRK forklarer

Kva er trygdeskandalen?

Ei rekke nordmenn er straffa fordi dei fekk støtte frå Nav medan dei var i utlandet.

Minst 80 kan vere feildømte i retten. Rundt 4100 saker er feilbehandla. Dette er trygdeskandalen. 

Kven er ramma?

Dei som har fått sjukepengar, arbeidsavklaringspengar eller pleiepengar - og som reiste til andre europeiske land.

Kva er feilen?

Nav stilte krav om at dei som fekk slik støtte måtte opphalde seg på norsk jord. Men EØS-avtalen slår fast at alle kan bevege seg fritt.

Kven har gjort feil?

Mange. Nav, regjeringa, domstolane, Stortinget, politi og påtalemakt har alle hatt feil forståing av reglane. 

Kor lenge har det pågått?

Reglane har vore tolka feil sidan det kom eit nytt EU-regelverk i 2012. Kanskje var det gjort feil også før det.

Kva skjer no?

Alle sakene blir gjennomgått. Dei som er ramma ventar på å få pengane tilbake. Eit granskingsutval har undersøkt korleis det kunne skje.

Fryktet for «handlingsrommet»

Departementet konkluderte våren 2019 med at praksis måtte endres framover, men at ikke tidligere vedtak skulle endres. I rapporten siterer de at årsaken var at: «[d]et vil være svært administrativt krevende om etaten skal gjenoppta alle saker hvor de har avslått søknaden, om disse sakene i det hele tatt kan identifiseres».

I et notat fra departementets embetsverk til politisk ledelse drøftes det om de skal avvente en uttalelse fra EFTA-domstolen, før de eventuelt legger om praksis.

«En foreleggelse av saken for EFTA-domstolen kan på den andre siden innebære en viss risiko for at man kan få en uttalelse som definerer handlingsrommet vårt enda snevrere, i den forstand at domstolen ikke bare uttaler seg om hva som ligger i begrepet ‘opphold’, men også uttaler seg om at fortolkningen må legges til grunn også for tidligere avgjorte saker og at Arbeids- og velferdsetaten ikke kan stille krav om å sende inn en søknad eller melde fra ved opphold i utlandet».

Dette kommer frem i merknadene til granskingsrapporten fra utvalgsmedlem Kristin Bugge Midthjell – og kommer på siden av grunnlaget for rapportens hovedfunn og konklusjoner.

Pressekonferanse etter NAV-saken

RAPPORT: Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen (midten), arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (t.h.) og NAV-direktør Hans Christian Holte under en pressekonferanse der rapporten etter gransking av saken om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i annet EØS-land ble presentert i Oslo.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

«Svært administrativt krevende»

Midthjell refererer videre til Hauglies skriftlige tilbakemelding på notatet:

«Sett i lys av plattformens formuleringer om trygdeeksport, er dette uheldig. Samtidig er jeg enig i at uttalelse fra domstolen kan innebære risiko», skrev Hauglie.

Hauglie har utdypet formulingen om risiko overfor utvalget, skriver Midthjell i rapporten:

«På spørsmål om «risikoen» ved en uttalelse fra EFTA-domstolen, jf. regjeringsplattformen, ble det vist til at det var bedre å rette opp i feilen med en gang, enn å fortsette en feilpraktisering inntil», står det i rapporten.

Ap: – Legger politikken først

Ap, SV og Sp kommer med sterk kritikk av regjeringen for håndteringen av trygdeskandalen etter kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken.

Kontrollkomiteen holder åpen høring om trygdeskandalen

KRITIKK: SV og Ap kom med sterk kritikk av regjeringen i forbindelse med kontrollkomiteens høring i trygdeskandalen. På bilde er Eva Kristin Hansen (Ap) og Freddy Øvstegård.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Rapporten viser at regjeringens politikk på innstramminger på trygdeområdet kan ha gjort at det har tatt lengre tid å oppdage alvoret, mener Freddy Øvstegård, som representerer SV i kontrollkomiteen.

– Vi ser en ganske så tydelig vegring hos politisk ledelse og departementet på å endre praksis og gå så vidt ut som man burde gjort. Og det gjør at man ikke avdekker hele alvoret i saken tidligere.

Også Arbeiderpartiet stiller spørsmål ved om politikk har vært styrende for prosessen.

– Nå endte man opp med å endre praksisen, men det her tyder på at det var litt vond vilje ute og gikk før man valgte å gjøre noe. Og igjen, folk havnet i fengsel etter det der, sier Eva Kristin Hansen (Ap), som har ledet kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid med saken.

– Det som kommer frem i denne rapporten er at man legger politikken først, og ikke tenker på at det er mennesker det handler om. Det er ganske alvorlig.

Hauglie: – Ikke grunnlag for konspiratoriske antakelser

Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier at hun ikke var klar over omfanget da hun først ble kjent med feiltolkningen i regelverket. Hun avviser at praksisen ikke ble endret av politiske hensyn.

I en e-post til NRK skriver hun:

«Det er ikke grunnlag for noen konspiratoriske antakelser, og jeg tolker utvalget slik at utvalget mener det samme. Jeg håper utvalget gir svar på hvordan dette kunne skje, slik at dette ikke kan skje igjen, og for at staten får ryddet opp overfor de berørte.»

Hauglie skriver at hun er enig i at implementeringen og forståelsen av EØS-retten ikke har vært opplysende nok «med de fatale konsekvenser det har fått».

Samtidig understreker hun at det har vært et tverrpolitisk ønske om å begrense trygdeeksport i mange år. Hun legger til at det for hennes del ikke har vært noe ønske om å bryte EØS-avtalen og de rettighetene som følger av den:

«Det er også bakgrunnen for at jeg først ga min tilslutning til å legge om praksis i tråd med EØS-forordningen for korte opphold, og at jeg deretter varslet full gjennomgang og gjenopptakelse av alle saker da vi høsten 2019 ble klar over at dette var langt mer alvorlig enn først antatt.»

SISTE NYTT

Siste meldinger