I fjor ble 75 prosent av drapene her i landet begått av en person som var i rus. Snittet for perioden 2010 til 2019 var på 51 prosent, viser rapporten som Kripos legger fram mandag. Oversikten fra Kripos bygger på tall fra politiets strafferegister og informasjon fra saksdokumenter politiets straffesakssystem.
28 personer ble drept her i landet i fjor og i alle sakene er en mulig gjerningsperson siktet. 93 prosent av gjerningspersonene var menn, og 21 av de 28 siktede var ruspåvirket på drapstidspunktet.
Tror rusen kan ha bidratt
– Tallet er høyt og det er en stor andel, men vi må se situasjonen an over flere år om det har vært en endring, sier rusforsker Thomas Clausen til NRK.
Kripos påpeker at det skjer såpass få drap totalt sett i Norge, at ett enkelt tilfelle kan gjøre store utslag i statistikken.
Clausen sier rus trolig bare er én faktor og at årsakene er sammensatt, men mener det er grunn til å tro at rusen kan ha bidratt til at en situasjon har kommet ut av kontroll.
– Hvis gjerningspersonen ikke hadde vært påvirket tenker jeg at noen av disse drapene ikke ville ha skjedd.
Leder av voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Syversen, er enig i at tallene over de ruspåvirkede bekymrer, og sier det er viktig å holde øye med dette og se om det er en utvikling som fortsetter. Hun sier dette er noe Kripos ikke selv forsker på, men som andre eventuelt kan undersøke nærmere.
– Vi vil følge mer med på dette over tid før vi trekker noen konklusjoner, men det er viktig at både politi og hjelpeapparat tar alle signaler alvorlig. For bak alle disse tallene ligger dype tragedier og mange berørte, sier hun.
Kniv er fremdeles det vanligste drapsvåpenet, det ble brukt i 54 prosent av tilfellene.
Flest norske gjerningsmenn
I perioden 2010 til 2019 var 36 prosent av gjerningspersonene enten utenlandske eller norske statsborgere som tidligere har hatt et annet statsborgerskap, viser tallene fra Kripos.
Oversikten fra fjoråret viser at 20 av de 28 gjerningspersonene var norske menn og én var norske kvinne. Av de sju siste var én kvinne og seks menn med statsborgerskap fra Filippinene, Finland, Iran, Island, Latvia, Sudan og Sverige.
– Tiårsperspektivet viser at én tredel av gjerningspersonene har et annet statsborgerskap enn norsk. Det er tall vi legger frem, så blir det opp til andre å forske eller se nærmere på dette, sier Vibeke Syversen i Kripos.