Hopp til innhold

Frykter at Telenors brukerdata i Myanmar kan sette liv i fare

Telenor selger mobilvirksomheten i Myanmar. Nå frykter menneskerettighetsgrupper at liv er i fare hvis brukerdataene havner i hendene på landets militære regime.

Demonstranter i Myanmar utstyrt med hjemmelagde våpen. Bildet er tatt 3. april i Yangon.

Demonstranter i Myanmar utstyrt med hjemmelagde våpen. Bildet er tatt 3. april i Yangon.

Foto: AP

I starten av juli ble det kjent at Telenor selger selskapets mobilvirksomhet i Myanmar av sikkerhetsmessige årsaker.

Kjøperen er libanesiske M1-group, kontrollert av Libanons rikeste familie – Mikati-familien. Familien har en brokete forhistorie. Blant annet ble Najib Mikati, Libanons rikeste mann og tidligere statsminister, tiltalt for korrupsjon i 2019.

Salget har fått mange til å heve øyenbrynene. Nå har 464 menneskerettsorganisasjoner i Myanmar signert et opprop mot salget.

De frykter at Telenors kunde- og brukerdata skal havne i hendene til de militære, som vil sette livene til opposisjonelle og sivile i fare.

Av sikkerhetsgrunner ønsker de ikke at listen med organisasjonene publiseres, men NRK har fått tilgang til listen. Organisasjonene har og skrevet et åpent brev til Erna Solberg, konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke, og kongefamilien, der de ber Telenor om å kansellere salget.

I brevet NRK har fått tilgang til står det blant annet at «dette salget vil oppmuntre det terroristiske militærjuntaen, og sette våre liv i fare».

Internasjonal mafia

Av sikkerhetshensyn er oppropet signert av to aktivister på vegne av organisasjonene.

NRK har vært i kontakt med de to aktivistene. De bruker aliasnavn i frykt for å avsløre sin egen identitet.

Aktivistene forteller at de har brukt Telenor som mobiloperatør i flere år, og at disse dataene kan sette mange mennesker i livsfare om den såkalte militærjuntaen får tak i dem.

En militærjunta kan sees på som en komite av militære ledere. Juntaen kan bruke disse dataene til å kartlegge hvem som kjenner hvem, og har hatt kontakt med eksempelvis allerede arresterte opposisjonelle.

Aktivistene beskriver M1-gruppen Telenor selger til som en internasjonal mafia som har vært involvert i blant annet finansiell kriminalitet og korrupsjon.

De frykter at Mikati-familien skal være mer tilbøyelig til å overlevere brukerdataene til militærjuntaen enn det Telenor har vært, og dermed sette opposisjonelle og sivile liv i fare.

Aktivistene kommer også med en bønn om at den norske stat bryter inn i oppkjøpet, ettersom staten besitter den største eierandelen, med nesten 54 % av selskapet.

– Skulle gjerne vært mer åpen om hva som foregår i landet

I etterkant av Telenors presentasjon av 2. kvartal tirsdag, svarte Brekke på hvorfor telegiganten selger seg ut av landet.

– Det som er krevende er at vi er pålagt å følge lokale pålegg som vi får fra de militære myndighetene, samtidig som vi skal ta vare på våre ansattes sikkerhet. På toppen av det skal vi ta vare på de verdiene vi har som norsk selskap, sier Brekke.

– Hvilke pålegg er det dere fikk som dere ikke kunne leve med?

– Jeg skulle gjerne vært mer åpen om hva som foregår i landet her og hvordan dialogen mellom de militære myndighetene og telekomoperatørene er. Men det kan jeg dessverre ikke være av hensyn til de folkene vi har på bakken.

Brekke ønsker ikke å kommentere på hva Mikati-familien kommer til å gjøre med brukerdataene, men understreker at Telenor ikke kan slette dataene de har lagret.

– Vi er lovpålagt å beholde denne typen data, både i Myanmar og alle andre land vi opererer.

Sigve Brekke, bedriftsleder i Telenor.

Konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke.

Foto: Helle Westrum / NRK

Brekke poengterer at det er historiske data, og at det ikke er avlytting av samtaler det er snakk om.

– Det dreier seg om historiske data, hvor du har ringt og hvor du da har vært. Det er ikke data som dreier seg om innholdet av meldinger, eller innholdet av samtaler.

Statskupp og utreisenekt

Telenors virksomhet i Myanmar har blitt vanskeligere de siste månedene, særlig etter 1. februar, da militæret tok makten ved statskupp. Blant annet fikk Telenor og Qatar-firmaet Ooredoo fram til mandag 5. juli på å implementere teknologi som lar regimet overvåke telefonsamtaler, meldinger, internettbruk og lignende i realtid, ifølge Reuters.

Nyhetsbyrået har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra myndighetene, men har ikke lyktes.

Etter statskuppet har Telenor og andre telekomselskaper blitt tvunget til å stenge nettet og blokkere tilgangen til sosiale medier, som har vært et viktig verktøy for protestbevegelsen.

Siden da er 881 personer drept, og det er tatt mer enn 5.000 politiske fanger, ifølge organisasjonen AAPP, som jobber for politiske fangers rettigheter.

Myndighetene i Myanmar har også gitt beskjed om at ledere i telekomselskaper ikke kan forlate landet uten særskilt tillatelse.

Det er usikkert hva som skjer med de 700 Telenor-ansatte i Myanmar.

AKTUELT NÅ