Telenor selger seg ut av Myanmar – ble tvunget til å gi bort persondata

– Det er en veldig vanskelig dag for Telenor, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor til NRK.

Telenors mobilvirksomhet i Myanmar har blitt vanskeligere de siste månedene, særlig etter militærkuppet i landet i februar.

– Vi gjør det av hensyn til de ansattes sikkerhet og for verdiene til selskapet. Vi har kommet fram til at å selge virksomheten er det beste for oss og operasjonen i Myanmar, sier Brekke.

Telenor selger virksomheten med et tap på 1,2 milliarder kroner.

Utvilsomt skuffende for befolkningen

Stein Tønnesson er professor ved Fredsforskningsinstituttet Prio og er kritisk til salget.

– Når Telenor nå selger seg ut, så overlater de det moralske problemet til et selskap som sannsynligvis ikke har like store betenkeligheter med å rette seg etter myndighetenes pålegg, sier han.

Tønnesson håper Telenor kunne fortsette driften i Myanmar. Han mener selskapet har et ansvar om å selge virksomheten til noen som kan føre arbeidet videre uten korrupsjon.

– Telenor har blitt utsatt for et press for å levere persondata til myndighetene, som et ledd av del av militærmaktenes overvåkning. Det har påført Telenor noen fryktelige dilemmaer, sier Tønnesson.

Selv om Telenor har fått kritikk i Norge og burmesere som bor i utlandet, er selskapet sterkt verdsatt i landet, ifølge Tønnesson.

– Særlig blant landets demokratiaktivister. De har sett på Telenor som det selskapet de kunne stole mest på av de fire teleleverandørene i Myanmar. Det er utvilsomt en stor skuffelse i befolkningen over at Telenor trekker seg ut, sier Tønnesson.

Vil ikke kommentere dialog med myndighetene

Myndighetene i Myanmar har gitt beskjed om at ledere i telekomselskaper ikke kan forlate landet uten særskilt tillatelse.

Det er usikkert hva som skjer med Telenor-ansatte i Myanmar.

– Jeg kan ikke kommentere på dialogen mellom Telenor og myndighetene i Myanmar, men hensyn til ansattes sikkerhet er førsteprioritet, sier Brekke.

Telenor mangler godkjennelse fra myndighetene i Myanmar for å selge virksomheten. Inntil det skjer er det Telenor som fortsetter å drive virksomheten.

– Vi har stått i en vanskelig situasjon siden militæret tok over i februar. Så langt har vi klart å balansere hensyn til de ansatte og drive virksomheten. De siste månedene har situasjonen blitt verre, sier konsernsjefen.

Brekke spilte en sentral rolle i Myanmar-virksomhetens oppstart. Han var da leder av Asia-virksomheten. Han sier selv han har vært i Myanmar flere ganger.

– Jeg har sett et land som åpnet seg opp for verden. Jeg er stolt av hva vi har fått til i Myanmar. Det er derfor veldig leit at vi ikke kan fortsette å være der, sier Brekke.

Alt blir vanskeligere

Kristian Stokke er styreleder i Den norske burmakomiteen og han mener salget er synd.

– Selv om det er problematisk å drive næringsvirksomhet i Myanmar nå, så har Telenor sitt bidrag til telekommunikasjon vært viktig, og ønsket av demokratibevegelsen, sier Stokke.

Han sier Telenor har vært en viktig del av å gi tilgang til informasjon og ytringsfrihet.

– Alt det blir vanskeligere når Telenor trekker seg fra Myanmar. Telenor er ikke perfekt, men har vært minst ille av telekomselskapene, sier Stokke.

Det at Telenor trekker seg, sier mye om hvor vanskelig situasjonen er i landet, mener Stokke.

– Selv en sterk og viktig aktør som Telenor klarer ikke motstå presset mot utlevere brukerdata. Myanmar er et brutalt militærdiktatur, hvilket gjør det umulig å operere videre, sier Stokke.

Ola Elvestuen (V) mener også det er synd at Telenor selger seg ut av Myanmar. Han er leder av Myanmarnettverket på Stortinget.

– Det hjelper ikke situasjonen i Myanmar at Telenor trekker seg ut. Likevel skjønner jeg Telenor. Å måtte åpne opp for en overvåkning går løs på integriteten til selskapet, sier han.

Overvåket brukere i Myanmar

Tidligere denne uka meldte det danske mediet Danwatch at Telenor er blitt tvunget til å gi militærregimet tilgang til brukerdata, som adresser og anropshistorikk. Telenor selv har ikke kommentert dette.

Danwatch viser til en rekke anonyme personer i politiet og teleindustrien som kilder for informasjonen om deling av brukerdata.

Telenor skal ha blitt tvunget til å utlevere informasjon som adresser og anropshistorikk til militærregimet.

Men de har så langt ikke gitt etter for press til å gi myndighetene direkte tilgang til overvåking av brukere.

De statlige selskapene MPT og Mytel, som kontrolleres av militæret, har også gitt myndighetene tilgang til å avlytte innholdet i samtaler.

Ved hjelp av en programvare kan politiet i Myanmar varsles når ord som «protest» og «revolusjon» blir sagt.

Stengte nettet

Ifølge Reuters hadde Telenor og Qatar-firmaet Ooredoo fram til mandag 5. juli på å implementere teknologi som lar regimet overvåke telefonsamtaler, meldinger, internettbruk og lignende i realtid.

Reuters har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra myndighetene, men har ikke lyktes.

I februar i år tok militæret i Myanmar makten fra de folkevalgte i et kupp. Telenor og andre telekomselskaper ble tvunget til å stenge nettet og blokkere tilgangen til sosiale medier, som har vært et viktig verktøy for protestbevegelsen.

Siden da er 881 personer drept, og det er tatt mer enn 5.000 politiske fanger, ifølge organisasjonen AAPP, som jobber for politiske fangers rettigheter.

M1 Group vil overta alle aksjene i Telenor Myanmar og fortsette driften av selskapet, skriver Telenor i en børsmelding.