Flere dyr dør i trafikken, men færre personer blir skadd

Kollisjoner med dyr på veiene kan ende fatalt. De siste fem årene har antall påkjørsler av hjortedyr økt med 50 prosent.

Fra 2012 til 2021 omkom ti personer i slike ulykker. 48 personer ble hardt skadet, og 32 lettere skadet, i følge Statistisk sentralbyrå.

–Det kan være dramatisk å kollidere med et dyr i stor fart. Det største dyret er selvsagt farligst, sier Guro Ranes, leder i Trafikkavdelingen i Statens vegvesen.

På tross av rekordmange kollisjoner med ville dyr så ser man en liten nedgang i antall personskader.

–Men fortsatt er det for mange mennesker som skades, spesielt av elg, sier Ranes.

Elgen står for de fleste dødsulykkene og mange av personskadene. Motorsyklister er særlig utsatt, men ifølge Statens vegvesen finnes det ikke oversikt over hva slags motorkjøretøy som havner i kollisjon med dyr.

–Heldigvis beskytter nyere biler bedre mot alvorlige ulykker. Bilene blir stadig sikrere, sier Ranes.

Dyrene lider

Men selv om færre mennesker skader seg er det både et trafikk- og dyrevelferdsproblem at så mange dyr blir påkjørt og drept, mener Statens vegvesen.

De siste ti årene har 109.000 hjortevilt som elg, hjort, rådyr og noen få villrein blitt påkjørt i trafikken. Litt mer enn 1/3 av ulykkene skjer i juni-august.

Årsaken til at så mange dyr skades skyldes den økte dyrebestanden, særlig rådyr, men også hjorten på Vestlandet. Bare de siste fem årene har ulykker med rådyr økt med 67 prosent. Hjort har økt med 44 prosent.

Trøndelag har flest ulykker med rådyr, i Hedmark er elgen mest utsatt og på Vestlandet havner hjorten i flest kollisjoner, særlig i Møre og Romsdal.

Farligst på riksveiene

Det skjer flest kollisjoner med dyr på riksveiene. Høst og vinter er høysesong, men ulykker skjer året rundt. Om sommeren er det mye biltrafikk, men mer dagslys, så det er omlag 10 prosent færre dyr som blir påkjørt enn en gjennomsnittsmåned. Om sommeren skjer mange av påkjørslene enten i rushtiden, eller i perioden fra kl. 20.00-04.00, så da må man være ekstra på vakt, i følge Statens vegvesen.

31 prosent av trafikkdrepte elg, rådyr og hjort ble drept i perioden september til november.

I sommerferien skal mange ut på biltur og Nils Sødal i Norges Automobilforbund (NAF) har følgende råd:

–Vær oppmerksom på skilter med elg og hjortfare. Senk farten, særlig i grålysningen om morgenen og i skumringen om kvelden. Da beveger dyra seg og faren for påkjørsler øker.

Det er lovpålagt å melde fra til politiet. Du skal stanse ved første mulighet og hjelpe eventuelt skadde personer og dyr. Gi førstehjelp om nødvendig.

Ring 113 hvis du trenger akutt hjelp og politiet må varsles på 02800 på grunn av trafikksikkerheten. Merk deg hvor kollisjonen skjedde for å kunne spore skadde dyr. Ikke følg etter det skadde dyret selv. Det kan være farlig og kan gjøre søket vanskelig.

Tiltak på veiene

Internasjonal og norsk forskning viser at det er få tiltak som reduserer viltpåkjørsler. Viltgjerder er svært effektive, men koster flere titalls millioner kroner og egner seg ikke alle steder.

–Det er ofte kostbart å etablere viltgjerde på eksisterende vei hvis boliger må gjerdes inn. Det er svært upopulært hos boligeiere, og ofte kreves at boliger løses inn, sier Ranes.

På strekninger med mye landbruk er det upraktisk med viltgjerde for bøndene. Så viltgjerde vurderes primært når det anlegges nye veitraseer.

Men verktøykassa for å få ned antall kollisjoner med dyr er nesten brukt opp.

–Vi har testet ut elektroniske viltskremmere i sideterrenget som sender ut høyfrekvent lyd og lys for å varsle elgen, vi har prøvd blå reflekser i sideterrenget og gule varselblink, men mye av dette har liten effekt, dessverre.

Nå ønsker Statens vegvesen å prøve andre løsninger.

Variable fartsgrenser

Statens vegvesen forsøker å finne løsninger, særlig for å redusere elgpåkjørsler.

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2022-2025 ønsker Statens vegvesen å teste ut variable fartsgrenser på et utvalg strekninger med mange viltpåkjørsler. Farten vil settes midlertidig ned i perioder med viltfare. Men det er uklart når dette skal settes i gang.

Forskning viser at det er gode sjanser for å overleve en elgpåkjørsel i 70 km/t, men faren øker når hastigheten går over 70 km/t.

–Dette har vært en utfordring i lang tid, og særlig påkjørsel av rådyr, som gjerne skjer i sommerhalvåret og i tettbygde strøk, sier Erik Lund, seniorrådgiver i Viltseksjonen i Miljødirektoratet.

Han mener flere etater må samarbeide om å finne bedre løsninger. Noe av dyrebestanden må ned, men direktoratet kan ikke overstyre kommunene.

–Kommunene må legge til rette for at man kan ta ut flere dyr. Men det beste er å finne andre løsninger, som å senke farten der problemene er størst.