Disse søylene kan ha reddet Høyblokka

Høyblokka i Regjeringskvartalet ble opprinnelig oppført uten et lukket resepsjonsområde, men med en åpen passasje slik at man kunne gå gjennom bygget.

Tirsdag fikk NRK og andre medier komme inn i Høyblokka for å se på skadene etter terrorangrepet. De to mursøylene som ble oppført for å holde bygget oppe i 1958 er fortsatt inntakte.

Prosjektlederen i Statsbygg for oppryddingen og reperasjonene i Høyblokka tror dette kan være en av hovedgrunnene til at blokka ikke raste sammen.

Selv om bygget står stødig i dag er det mye arbeid som står igjen før skjebnen til Høyblokka kan slås fast.

Det er planlagt at den første avgjørelsen fra regjeringen vil bli fattet før jul. Da vil fornyingsminister Rigmor Aasrud og resten av regjeringen avgjøre om man skal fortsette å ha store deler av regjeringen samlet på ett sted midt i Oslo.

Innen den tid skal det lages en grundig rapport på hvilken stand byggene er i.

Ingen skader som krever riving

Så langt er det ingenting som tyder på at bærekonstruksjonene eller andre vitale deler av Høyblokkas konstruksjon er så skadet at den må rives opplyser Statsbyggs representanter til NRK i dag.

Har man sett noen skader som kan være kritisk hittil?
- Nei, man har ikke registrert noen skader som kan påvirke om bygget kan fortsette å stå hittil, sier Ragnar Bovim som er prosjektleder for Statsbygg.

Bovim leder arbeidet med opprydding og undersøkelser i Høyblokka for Statsbygg, og har selv vært rundt i store deler av bygget.

Han forteller at det er betydelige skader noen steder, men at det ikke påvirker om bygget kan brukes i framtida.

– Likevel er det omfattende skader på enkelte bygningsdeler som kan måtte rives for å bygges opp på nytt, sier Bovim og peker på taket over kantineutstikkeren til Høyblokka som ble delvis blåst vekk av trykket fra bomben.

Trykkbølgen gikk gjennom bygget

Da pressen fikk besøke regjeringskvartalet og Høyblokka kunne man veldig tydelig se hvordan eksplosjonen fra bombebilen, som var parkert like utenfor resepsjonen, hadde ødelagt omtrent alt inne i resepsjonsområdet.

Les sak og se bildene: Aasrud: – Helt utrolig at ikke flere døde

Restene av det som en gang var en resepsjon er nå ryddet vekk, og igjen er et stort tomrom. Under høyblokka er det i praktisk bare et stort hull i dag.

Det eneste som står igjen er bæresøylene som holder bygget over oppe.

Ragnar Bovim i Statsbygg forteller til NRK at akkurat dette kan ha gjort at blokka står såpass støtt som den gjør i dag.

Han forklarer at veggene ble blåst i stykker av trykkbølgen fra eksplosjonen. Tomrommet som oppstod slapp derfor mye av trykket gjennom bygget uten at det traff tyngre konstruksjoner.

Ifølge prosjektlederen fra Statsbygg ble dermed ikke bærende konstruksjoner skadet. Hadde det vært solide vegger som holdt bygget oppe også i første etasje kunne situasjonen vært en annen.

Dette hjalp likevel ikke de som befant seg i området i noen som helst grad. Flere personer ble drept eller hardt skadd i området i og rundt resepsjonen i første etasje av Høyblokka.

Flere ble skadd også oppover i etasjene, og Bovim kan fortelle at skadene er store også der. Han kan ikke si helt sikkert at det ikke er store skader på konstruksjonene fordi det gjenstår mer grundige undersøkelser.

– Oppover i bygget driver vi nå på med rivearbeider. Innvendige lettvegger, himlinger og tekniske konstruksjoner rives selv om alle hovedkonstruksjoner bevares så godt som mulig, sier prosjektlederen og sammenligner skadene med det pressen i dag har fått se i regjeringsbygget R4, sier Bovim.

Hvorfor har man ikke klart å finne ut av dette sikkert ennå?
– Det er tungt og vanskelig tilgjengelig, og man kommer ikke til alle konstruksjoner. Det er et voldsomt rot i hele bygget, og man må derfor først rydde unna for å se alle skadene på bygget i detalj.

– Likevel er vi ganske sikre på at det er trygt å stå her, sier Bovim mens han står i den tomme førsteetasjen.

Var biltrasé under Høyblokka

At veggene rundt resepsjonsområdet ikke var bærevegger handler om den opprinnelige arkitekturen til Høyblokka fra da den ble bygget på slutten av 1950-tallet.

Da Høyblokka ble bygget var det egentlig et tomrom under bygget i første etasje.

Bilder fra Oslo byarkiv viser hvordan det på tidlig 1960-tall var mulig å både gå og kjøre bil gjennom førsteetasjen i bygget.

Se flere bilder: Regjeringskvartalet 1962 – Oslo byarkiv

Det er først senere at det er reist lettere vegger rundt denne etasjen og at resepsjonsområdet ble bygget. Bovim i Statsbygg anslår at dette skjedde en gang på 1970- tallet.

Dermed er den grunnleggende konstruksjonen til bygget basert på bæresøylene og trykkbølgen fra eksplosjonen den 22. juli hadde mindre hindringer da den spredde seg fra bomben like utenfor resepsjonen.